Jeg er fysisk tilstede. Mentalt er jeg litt av og på. Skulle vært på kurs i fjord-norge i tre dager, men det utgår med høye kneløft.
Legen til Mamma vil ha møte med familien på tirsdag. Det har gått galle i blodet og selv om vi ennå ikke har fått detaljene så er konklusjonen at prognosene hennes er blitt dramatisk forverret.
Etter det jeg forstår så snakker vi ikke lenger om måneder og år igjen å leve, men uker.
Hun selv ser ut til å ta det med stor ro. Sjøl fikk jeg meg en smell, ingen vits i å nekte. Selv om utfallet ikke akkurat har vært usikkert så var den plutselige forverringen uventet. Nå er det ikke sikkert hun får med seg julen. Er det tåpelig av meg å tenke sånn. Hva betyr en desemberdag fra eller til?
Jeg sover dårlig. Har fått tilbud fra legen til mamma via henne om «noe å sove på». Jeg takker nei. Noen uker med lite søvn må jeg kunne tåle. Hvis jeg begynner å knaske tabeletter så er jeg redd det blir verre etterpå. Blir det for ille så får jeg ta meg et glss rødvin heller. Det er ihvertfall en medusin som kroppen min kjenner til.
Uansett så kjennes det som om jeg har influensa; svimmel, uvel, magesjau. Vondt i muskler og ledd. Bare feberen mangler, og det er jo en dead-giveaway…