Så traff den meg med full kraft. Årets flunse. Den pleier ikke å ta meg så kraftig, men jeg har antagelig ikke noe å møte den med så psykisk og fysisk nedkjørt som jeg er nå.
Kveldens offisielle juleølsmaking utgår, det samme gjør julebordet i morgen må jeg anta.
Siste måling ga 39,8 celsius’ skala.
Det kuleste er at jeg drømmer så kult når jeg sover. Det kjipeste er at ikke engang paracet tar knekken på hodepinen.
Nok klaging. Nå blir det fennikelte med honning!
Syk
Tekst & melodi: Knutsen og Ludvigsen (Dolmen og Lorentzen)
Det verste med å våkne opp det er når jeg er syk.
Magen min er fæl og dum og skallen min er myk.
Og røde hunder, meslinger og alt som ille er – mhm.
Det herjer rundt i kroppen min som råtne tyttebær – mhm.
Så kjedelig å ligge her og ikke være frisk.
Ikke er det godt med mat og slettes ikke fisk.
Ikke kan jeg lese, for det har jeg ikke lært – mhm.
Og hvis jeg nå vil synge blir det bare tull og fælt – mhm.
Da må jeg
holde sengen hele dagen.
Får bare
havresuppe ned i magen.
Den er sleip og glatt,
men det er for at
da blir jeg mye raskere frisk igjen.
Sier Ludvigsen.
Det verste er når jeg blir frisk for da må jeg stå opp.
Når endelig det begynner å bli artig er det stopp.
Har du prøvd å snyte nesen mens du synger ompa – hm?
Har du prøvd å plukke dyna opp fra gulvet med rompa – hm?
Nei, jeg vil
holde sengen hele dagen.
Få bare
havresuppe ned i magen.
Den er sleip og glatt,
men det er for at
da blir jeg mye raskere frisk igjen.
Sier Ludvigsen.