Det ble seint i går. Var i seng kl 0230. På jobb en time for seint i dag.
Takk gud for flexitid.
Kammerat skulle holde foredrag for biblotekarer på Sting nere. Jeg tok en kaffe sammen med kammerat2 på sting oppe mens jeg ventet.
Som så mange andre har jeg to vennekretser. En gjeng som jeg vokste opp sammen med og en gjeng jeg gikk på gymnas, universitet og ble voksen sammen med. I går stod jeg med en fot i hver leir. Kjøkkensjejf på sting oppe er barndomsvenn, forlover, dypt fortrolig og kammerat. Foredragsholder på Sting nere er gymnaskamerat, langvarig svirebror, dypt fortrolig og kamerat.
Mens jeg ventet på kamerat1 fikk jeg og kamerat2 oppdatert hverandre på siste ukes sladder og bakvaskelser.
Ingen skal komme og fortelle meg at dette er en jenteting. Vi gutta er minst like galne. Jeg fikk takket for at han var i begravelsen til min mor og vi ble enige om å ha en middag med familiene på nyåret.
Jeg er en av de få som gir katten i at han er kokk i stjerneklassen når jeg lager mat til ham og jeg tror han synes det er befriende. Skiftet hans var over, og han gikk hjem. Kammerat1 var ferdig med foredraget sitt og vi kjørte hjem til meg.
Vi drakk øl og pratet om skikkelige og dannede ting. Venstresidas problem ble diskutert. Vi snakket om barn og familie.
Fruen deltok sporadisk.
Vi fikk brynet hverandre på temaet pappapermisjon. Vi drakk mer øl.
Fruen gikk til sengs.
Vi fortsatte. Venstresidas problemer ble løst. Familiepolitikken ble avklart. Vi snakket om fedrene våre. Vi snakket om livet, døden, arkeologi, nye bøker vi burde lese. Vi oppdaterte hverandre på gamle kjente. Stian som var blitt lege via ett eller annet latinamerikansk universistet (ingen av oss ville lagt seg under kniven hans..), Lotte som jobbet for verdensbanken (..ja ja, det var jo ikke akurat noen overaskelse…) Vi snakket om Jo som var jøde, og vi viste det ikke. I gjennom tre år på gymnaset og fem år på universitetet hadde han skult dette, eller ihvertfall behendig ungått emnet.. Vi konkluderte med at selv om vi ikke på noen måte var antisemitter noen av oss så hadde det ikke vært enkelt å stå frem som jødisk i dette Pro-palestinske miljøet. Vi tok flengende selvkritikk på dette emnet. En del merkelige situasjoner og opplevelser med Jo falt likevel på plass.
Det samme gjorde en del merkelige hendelser rund Conny, som nå var kommet ut av skapet som lespe. Det er utrolig hva som plutselig gir mening når man vet bakrunnen til folk.
Vi ble enige om en gang å gjennomføre en vandring Stavanger/Oslo langs de gamle færdaveiene over sirdal /setesdal. Dette ble på en måte vår brageskål for kvelden. Det blir kanskje ikke til neste år, men det blir.
Vi spiste frokost sammen i den maskuline tausheten som jenter aldri forstår, og spaserte en tur sammen på morgenduggfriske oppvåknende skogsstier på vei til min jobb. Han tok bussen inn til byen, jeg startet axapta. Deretter begynte jeg å skrive…