De siste dagene hadde det hengt plakater på Studentsentret. På Sydneskantinen og realfagbygget. En ny pub skulle åpne på bryggen. Stedet het «Lilliken». På plakatene stod det «Åpningsfest onsdag 14-16. Gratis drikke».
Nå hadde byens utesteder i lengre tid hatt priskrig på øl, og siden edruskapsnemnda mente de ikke kunne skrive øl på plakatene sine så stod det f.eks «drikke kr 29,-«. Alle viste at det var Øl de mente, og jeg hadde egentlig bare ventet på at en eller annen skulle gjøre en gag på dette og trekke folk med «gratis drikke» på plakaten for så å kjøre gratis brus hele kvelden. Jeg gadd ihvertfall ikke å labbe ned på bryggen i det bergenske pøsregnet for et glass gratis brus.
Etter første forelesning Onsdag traff jeg Jon og stoffa på kantina på studentsentret. Vi avtalte en tur på Garage for å planlegge en felles komlemiddag for alle gamle Kongsgaardgutter vi kunne få tak i.Vi avtalte å møtes utenfor Naturhistorisk kl 1830. (Dette var før alle hadde mobiler, så avtaler måtte gjøres på forhånd.)
Jeg var litt sein ut fra hybelen på høyden. Jeg var midt i pakking og flytting, og Siden jeg ikke ville spandere flyttebil ble flyttelasset fraktet pr. ryggsekk mellom Nygårdshøyden og Nordnes. to tre turer hver kveld. Både bøker og LP-plater er tungt, og jeg hadde en del av dem.
Utenfor naturhistorisk var det øde og tomt. En og annen forhutlet hovedfagsstudent krysset plassen med tusen tanker i hodet og øynene godt festet i brosteinen. Hverken Jon eller Stoffa møtte opp. Kl 1900 Var jeg lei av og vente og gikk ned på Møhlenpris til Jons kollektiv. Jeg ringte på og PK, en av samboerne til Jon, åpnet.
«Er Jon hjemme? » Spør jeg
«Jeg tror han sover» sa PK
«Sover? Er han syk? Klokken er såvidt syv.» sa jeg.
PK smilte. «Han kom hjem for to timer siden. dritings.. Han snøvlet noe om gratis øl og så gikk han og la seg. Han har vært ute og spydd to ganger allerede»
Jeg kjente sannheten treffe meg som et slag i magen. «gratis drikke» hadde faktisk betydd «gratis øl». Faen at jeg alltid skal overanalysere alt.
Jon hadde glad og naiv slukt agnet med snøre, søkke og krok og lå glad og full under dyna.
Jeg sto sliten, våt, edru og ensom på Muséplass.
Dagen etter traff jeg Jon på Sydnes. Han var veldig lei seg for at han hadde droppet avtalen vår kvelden før. Som jeg trodde hadde han ikke et øyeblikk tvilt på at «Gratis drikke» betydde gratis øl. Han kunne dessuten fortelle at det skulle være «gratis drikke» mellom 14-16 i to onsdager til.
Onsdagen etter var jeg selvfølgelig på plass på puben i god tid før kl 1400. Ryktene hadde spredd seg, men åpenbart i små lukkede kretser, for det var ikke stappfullt. Folk satt og stod forventningsfulle rundt omkring i lokalet.
Klokken 14:00, presis, startet tappingen. Det dreide seg om tuborg på fat, skulle du ha noe annet måtte du betale. Vi var i denne stunden ikke så kresne på merkevarer. Øl var øl og her var det om å gjøre å tylle i seg mest mulig før klokken 1600. Den første halvliteren min gikk ned som vann. Den andre også. Halvveis ned i den tredje kjente jeg et lite tilbakeslag i magesekken og bestemte meg for å ta det rolig.
Alle var her, Stoffa, Jon, PK, masse kjente og ukjente.
En blondine som jeg gjenkjente som hun som hadde gått to år over meg på barneskole, ungdomsskole og gymnas var der. Vi hadde alltid regnet henne som en av de prektige og skoleflinke vålandsjentene, Noe hun stort sett hadde vist seg å være også, men her var hun i god gang med å drepe flest mulig hjerneceller på kortest mulig tid. De gjenlevende cellene var om ikke døende så ihvertfall alvorlig rystet. Hun hadde med seg en kar som vi straks døpte Sylvester (etter Rambo-Stallone må vite) Sylvester hadde to ansiktsuttrykk: Mutt og muttere. Dessuten hadde han en nese som avslørte ham som en ivrig bokser…
Sylvester hadde sin fulle hyre med å styre sin fullere og fullere kjæreste og dessuten å avvise alle beilerne hennes. Hun var mildt sagt omsvermet i sin om-tåkethet og Sylvester viste tydelig at han mislikte situasjonen. Da damen begynte å danse oppe på biljardbordet tok han henne resolutt over skulderen og bar henne ut og hjem. Noen år etter så jeg henne med jevne mellomrom på TV i ulike sammenhenger og da satt jeg alltid med et lite Mona-Lisa smil om munnen. Sylvester inntok 5. plass på Arbeiderpartiets liste i en av Bergens nabokommuner og fikk sine 15 sekunder med berømmelse på en bru-sak som gikk til stortinget.
Jeg var begynt på min 5. halvliter og merket virkningen godt. Vi var begynt å synge på bordet vårt. Vi klappet hverandre på skuldrene og snøvlet prinsipperklæringer. Gratistimene begynte å gå mot slutten og vi la opp en strategi der vi gikk i tur og orden og hentet øl som vi plasserte diskret under bordet. Når ale hadde vært en runde så gikk vi en runde til. Etter kort tid hadde vi nok øl under bordet til å sende hele gjengen til legevakten om nødvendig.
Klokken var nå over fire og de som ikke hadde lagt samme strategi som oss drakk opp og gikk ut. Dette gjorde at gulvet under bordet vårt ble synlig for betjeningen og før vi ante ordet av det var vi kastet ut. Jeg rakk såvidt å styrte min 7. halvliter før det uunngåelige skjedde og det var nok akkurat det jeg ikke skulle ha gjort. 10 meter borte på bryggen måte jeg inn i et smau og rope på Rolf.
Resten av kvelden er et sammensurium av venner, steder og hendelser, men på et eller annet tidspunkt fikk tre av oss sjanglet til min kommende hybel og handlet noe mat på veien. Av grunner som var uklare for oss da fikk vi ikke kjøpt mer øl.
Hybelen min var tross alt under oppussing og innflytting så det fantes ikke mye å tilby mine gjester utenom en flekk på gulvet og et ullteppe. Her våknet alle tre morgenen etter. Hutrende av kulde, fyllesyke og sultne. Likevel var vi glade og fornøyde.
Hadde vi ikke fått gratis drikke eller?