En Onsdag da jeg kom hjem fra en tur på Jazzklubben hang en av husvertens sedvanlige Post-it lapper på døra mi. ”Ring Synne! Det er viktig!” Synne var en venninne fra kongsgaard. Hun var lynsmart, belest og bereist. Hun skrev de flotteste brev og hadde ved skolevalgene debattert de fleste politikerne i senk. En ung og uerfaren venstremann kom rett og slett på gråten når Synne kjørte ham fast i hans egen usosiale sosialiberalisme. Fortsett å lese «Grønsj 1991 Del 22 ”Alive”»
Bonum est multiplex