En tur til Venomia, overraskende god bok på flyet, jeg satt med klump i halsen, slik jeg ikke hadde hatt sidne jeg leste «frendeløs» som niåring. Mulig det bare er mag som er i et melankolsk hjørne.
Er gjennomvåt og kald etter å ha trasket to kilomet i feil retning på jakt etter hotellet mitt, men økologisk bakverk, god og rettferdig kaffe samt en kommende Tikka kyllingsuppe skal nok gjøre underverker.
Venomianerne er seg selv lik. Ingen gadd på forespørsel å peke meg i retning hotellet, de bare henviste meg til drosjesjåfører, politimenn eller andre som har hoteller og gateadresser som sitt daglige vikre. Til slutt var det en hyggelig pike i MIX-kiosken som velvillig slo opp på nettet og kartboka. Hun var nordlenning, muligens samisk, og sikkert vant til å rettlede bortkomne og våte turister.
Kaffeen har trådløst nett, noe som er særdeles hyggelig av dem.
Tilbake til boka, den har sporet meg til å gjennomføre noe jeg burde ha gjort for lenge siden, om ikke annet så for mine barn og mulige barnebarn. Det blir et årelangt prosjekt, men jeg begynner allerede i kveld.