I går hadde vi «lasteøvelse» med SF. Dette går i korthet ut på å laste en Sea king med det utstyret vi ville ha tatt med dersom det gikk et snøskred i Sør-norge og vår avdeling ble utkalt.
Det er en reel øvelse i den forstand at vi får alarm på mobilen, må hente utstyr og komme oss til 330-skvadronen i en fart. For noen er dette en umeldt øvelse, men for oss blir den varslet på forhånd. Vi hadde fått beskjed om at alarmen ville gå kl 1800 og jeg timet inn middag, barnevakt og slike ting.
Alarmen gikk 1715
det ble mer reelt enn jeg hadde ventet.
Siden det var en øvelse tok jeg meg tiden til å hive inn maten før jeg skiftet og kom meg av gårde. Jeg var likevel på 330 som første mann, resten av avdelingen kom 5 minutter senere. (Noen hadde som oppgave å hente vinterberedskapshengeren i leiren, så det er jo greit) Skredgruppen til røde kors, lavinehundene, politiet og legehelikopteret var allerede på plass selvfølgelig…
Vi fikk tildelt 900kg. Dette er vekten av utstyret vi har lov til å ta med. Vi prioriterte «satsene» våre og tok med telt, heater, ulltepper og forpleiningskasse. I tilleg til 3 mannskaper med personlig utstyr. Tilsammen 900kg.
Jeg syntes det gikk utroig tregt å få utstyret om bord og folk trødde rundt beina på hverandre. Jeg forventer litt mer målrettethet og effektivitet selv om det er en øvelse, men alle de andre aktørene var fornøyde så da er det jo greit.
«I en reel situasjon ville det gått fortere» er alltid omkvedet på disse øvelsene. Jeg har alltid vært litt i tvil om akurat det.
Midtveis i evalueringen går alarmen. Både sea king og legehelikopteret som nå er fulle av vårt utstyr blir kalt ut på et reelt, skarpt og skikkelig oppdrag.
*stress*
Det utrolige skjedde.Vi var målrettede, effektive og samstemte. Alle tok tak. Alle viste hva de skulle gjøre. Vi kommuniserte. Begge helikopterne var tømt på under to minutt! Wooosh!
Plutselig var jeg ikke så bekymret for vinterberedskapen i Sør-norge likevel….