Haugesund. Det regner, men jeg tar likevel en tur i gatene. På nettet har jeg blinket ut et par aktuelle matstasjoner for kvelden og i Strandgaten treffer jeg på den første av dem og bestemmer meg for å gå inn.
Slitte loppemarkedmøblerte steder har alltid fascinert meg. Jeg føler meg hjemme der. Jeg føler meg på et underlig vis knyttet til de andre gjestene der. Det kan ikke forklares, og det må se underlig ut når denne businesskledde og kortklipte mannen kommer og setter seg blant fretexkledde mennesker med dreads, men svært ofte virker det som de ser igjennom rustningen og ser mannen bak skjorten og penskoene. I en sofa fra før IKEA var oppfunnet sitter tre gutter og diskuterer neste laiv eller noe. En batikk-kledd jente sitte med sin datter og søker etter vegetarretter på nettet. Det diskutereres fordeler og ulemper med ulike tilberedningsmåter. En eldre mann som har sett bedre dager men verre vannhull drikker øl
Musikken. Musikken er lik på alle disse stedene. Forskjellig, men lik. Kall det ambient, chill-out eller organisk, men den skaper en stemning som er lik over alt. Jeg fant den på Kafe Molla, jeg fant den på ulike steder i Bergen på 90-tallet og nå i Haugesund, på Cafe Moody.
og nevnte jeg at maten var knall? Burgeren minnet meg om den vi en gang fikk servert på «ankeret», men Thousand Island var byttet med Pesto og bacon. Jeg så ingen grunn til å rynke på pannen over dette.