Jeg har siden jeg begynte i ny jobb den 1. desember reist en del kollektivt. Ikke fordi jeg har fått noen miljøpolitiske åpenbaringer men fordi det når alt kommer til alt er mest praktisk og økonomisk fornuftig.
Da jeg studerte geografi i Bergen en gang i forrige århundre fulgte jeg en forelesningsserie i samfunnsgeografi som i stor grad handlet om byplanlegging. En av påstandene fra min foreleser var at menn mellom 18 og 60 ikke tar buss. Jeg er godt fornøyd med å bestride, for ikke å si falsifisere, denne påstanden.
Jeg tror menn er villige til å ta like mye buss som andre grupper dersom det er mest praktisk. I mitt tilfelle starter bussen 30 meter fra døra mi og stopper 200m fra arbeidsplassen min i sentrum.
For meg ville det å kjøre bil være ganske meningsløst. Ikke kommer jeg raskere frem, bilen min ville stått i samme køen som bussen, og jeg måtte dessuten parkere, dersom jeg fant parkeringsplass, 450 meter ifra arbeidsplassen.
Bussen koster meg 50 kroner per dag frem og tilbake.
Kjører jeg selv så kommer parkering på 90 kroner, to bompasseringer på 13 kroner hver og bensin i tillegg.
Som en ekstra bonus har jeg to ganger 35 minutter hver dag der jeg kan høre på musikk mens jeg leser en bok. Det er ren luksus for en familiemann som meg.