Fruen leser fremdeles. I dag hadde jeg ungene med på telemuseet i kanikk. Jeg har hatt en stående invitasjon i mange år ettersom en jeg jobbet med i gamle telenor nå er museumsvert der på søndagene. Han er fra gammelt av telegrafist, så denne jobben er midt i blinken for ham nå som hen har gått av med pensjon. Det var ikke mange mennesker der så vi fikk en personlig omvisning ispedd noen historer fra sjømannslivet, og vi utvekslet data om gamle arbeidskammerater.

Vi var der i nesten to timer selv om det er et lite museum. Det koster bare 20 kroner for voksne og barn er gratis, så prisen kan ikke være noe argument imot å gå dit. Likevel; vi hadde en del tid igjen før vi kunne dra hjem så jeg kjørte litt på måfå hjemmover. Da vi passerte jernaldergården så jeg at det var folk der så jeg stoppet og vi gikk inn.

Inne i ett av husene satt to damer og en mann og spiste.
«Velkommen til gards! Vi har egenlig stengt, men dere er velkommen til å kikke rundt nå som vi likevel er der. Vil dere ha noe å spise? Det er mer i gryten.»

Storøyde barn og en frydefull pappa fikk servert kjøttsuppe med grønsaker av en ekte vikingkone. etterpå fikk vi se og ta på sverd og skjold, øks og spyd sammen med en sjeggete viking. Poden hadde «time of his life». På vei til bilen kom det to andre vikinger i full mundur og slepende på blanke våpen. Det viste seg at «rygene blankvåpenforening» skulle ha trening. Den fikk vi desverre ikke med oss, men spør poden i kveld om hva han har vært med på i dag. 10 kroner på at fortellinger fra havet og norsk telehistorie er glemt….