Gårsdagen var ingen god dag. Nå er det fremdeles lengere mellom de gode dagene enn de kjipe dagene, men dager som den i går trenger jeg ikke så mange av.
Det gikk fint frem til lunsj. Da jeg kom tilbake på jobb etter å ha handlet mat blir jeg møtt av IT-kollega som kjekt og greit kunne fortelle at «Det hang en stor jobb på nettverksbrukeren din så jeg bare kastet deg av jeg…»
Takk skaldufaenmeg ha! Den store jobben var en del av min tirsdagsrapportering som nå brått ble satt to timer tilbake. En telefon hadde vært fint.
Ti minutt senere går serverene ned. Jeg får skylda siden jeg hadde «noe» gående. (At «noe» var en opplisting av to tabeller og ikke innebar noe som helst for systemet var det ingen som ville høre på i første omgang) etterpå var det min feil siden jeg hadde kjørt lagerlukking på natten, og at denne jobben hadde feilet. (At denne jobben feiler fører til at systemet ruller tilbake til punktet før omregningen ble gjort og ihvertfall ikke fører til serverkrasj seks timer senrere, dette var det heller ingen som ville høre på i første omgang )
Til slutt fant man ut at «noen» hadde vært inne og fysisk restartet en server. (noe som er så hinsides idiotisk når butikkene er i drift at vedkommende må være et evolusjonsmessig sidespor fra før menneskeheten krøp ned fra trærne og begynte å gå på to bein) Naturligvis måtte jeg bruke tid på å avkrefte at det var meg.
Rett før jeg går hjem får jeg spørsmålet «Vet du hva vi skal snakke sammen om på møtet i morgen?». Dette likte jeg dårlig siden jeg ikke var innkalt på noe møte. Etter nærmere undersøkelser fant vi ut at det var en «forglemmelse». Yeah right.
Dersom jeg vil at noen skal komme dårlig forberedt på møter (noe jeg aldri vil siden det gjør møtene unøvendig lange) så passer jeg på å legge møtet til en dag jeg vet de er på jobb likevel og gir dem beskjed to minutter før møtet starter. Dette er en effektiv måte å få folk til å se ut som inkompetente idioter på. Nice try jerk!
Kommer meg litt for sent ut fra jobb og havner midt i rushet ut fra Statoil. Dette suger, men kunne vært tålbart dersom ikke en idiot av en litauisk trailersjåfør fant ut at han skulle snu riggen sin på hovedveien. Dette bidro ikke til trafikkflyt.
Hjemme ventet et brev fra LINDORFF. Bakgrunnen for dette var en regning fra Telenor Business solutions som jeg aldri hadde sett siden den var sendt til en adresse der jeg ikke har bodd på fire år! Telenor har selvfølgelig ikke systemer som fanger opp at et brev kommer i retur. Regningen gjalt forøvrig et domene som 1. ble sagt opp for et år siden 2. Ikke har noe med meg å gjøre lenger og 3. Ikke engang peker til deres webhotell lenger.
Dette kunne jeg noe ampert forklare mannen i andre enden som ved hjelp av sine systemer kunne verifisere at alt jeg sa stemte. Jeg skulle få en telefon fra «klageavdelingen» deres Javist ja. Jeg må nok vente lenge på den telefonen. Jeg gir nå Lindorff beskjed om at kravet er omtvistet jeg så kan TnBS sitte og klø seg i rævva til de blir såre.
Gikk på korøvelse, men kom for sent fordi Psyk kompis ville være med og ikke ville gå inn alene. *sukk*.
I pausen får Psyk kompis telefon om at tidligere arbeidskollega og venn har møtt en trailer front mot front og ikke er mer. Guess the rest..
Kommer hjem og vil gå i seng når visekongen på jobb ringer og ber meg forsøke lagerlukking igjen om natten «men med andre parametere så vi unngår serverkrasj» OH MY GOD!!!
skyt meg nå, vær så snill.
Dette minner meg litt om boka jeg leser nå, «Prosessen», håper det er en trøst at K. er en venn av deg.
🙂 Stå på.
Våren kommer. Eg love.
Sånne dager suger.
Heldigvis kommer de gode dagene også 🙂