Som vi ikke kan ungå å legge merke til så nærmer det seg jul med syvmilssteg. For dere som ikke kjenner til Stavangers folklore ville jeg dele en historie med dere. Den er skrevet av en kar som kalte seg for AJAX og er like selvfølgelig for oss stavangerfolk som pinnekjøtt og kålrabistappe. Siden jeg er klar over at vårt tungemål når det blir overført til skriftspråk kan være tungt å lese og tyngre å forstå har jeg laget en «normert bokmål» versjon.
Dette setter meg i fare for å bli rullet i tjære og fjær her i byen, og garanterer meg en tredagers i skjærsilden, men hva gjør man ikke for å glede dem som ikke er så heldige å være født og oppvokst i vestlandets indrefilet. Teksten finnes også i orginal språkdrakt her og denne siden begynner med en liten presentasjon av forfatteren som jeg hadde gleden av å treffe ved et par anledninger da jeg var ung og pen.
god lesing
Det der er fine ting. Eg trur eg vart litt underernært på Ajax då eg var litan, sjølv om eg fekk høyre ei forteljing no og då.
På den lille skolen jeg gikk på utenfor Egersund, hadde vi en stund en lærer som opprinnelig var fra Stavanger. Hver gang han fikk anledning, eller fant på en anledning, leste han Ajax for oss. Og det var like fint hver gang. Han leste det sånn som det var skrevet, det var jo mest naturlig for ham. Spesielt brent inn i skallen min er akkurat denne historien, om «dei små armane».
Det er umulig å ikke like historiene om Broremann og Johanna, og alt annet fra Ajax. Selv om en ikke er fra byen.