Aftenbladet har hver helg en liten spalte der de presenterer båter fra gamle dager. Nå i helgen var det en av båtene jeg har jobbet på som var presentert.
En grei presentasjon egentlig, og på slutten fikk jeg vite at båten var blitt solgt østover og nå gikk som charterbåt med Stavern som hjemmehavn. Den heter nå «Svenner II«. Jeg googlet båten og fant ut at den er blitt riktig så lekker, men likevel samme gamle. Bildene viser bl. a at hampesurringene på søylene i salongen var de samme osv.
Noen av de gamle mannskapene ville fått infarkt av at det nå var installert bar med tappekraner og slikt nede i salongen og at det nytes alkohol på akterdekket. En av mine kjipeste oppgaver ombord var å hindre nettop det siste, enten det var sommer eller kalde vinterlørdagskvelder.
Noen hadde også laget en video fra en tur de hadde hatt med båten. Den ga meg minner om liggetid på Austre (åmøy) med bading fra styrehustaket, slæpping på dekk, sol, sjø, og sommer. Aaah!
Sommermorgener på sakte fart over vassøyhavet eller åmøyfjorden. Badende mennesker på svarbergene rundt om kring. Piker i flagrende sommerkjoler på vei til byen for å møte veninner eller kjæreste. Sommermorgenene som lukter tang, kaprifol og diesel.
Stormfulle vinternetter med sno og sjøsprøyt der bølgene synes høyere enn styrehuset og du må sette en fot i dørken og en fot i skottet for å unngå å søle kaffe når båten legger seg over, og skipperen går på radar og kompass for å finne kaiene. Vi måtte bruke «den lange tampen» for å kjøpe matrosen (meg)et halvt sekund ekstra tid for å få gjort fast før vi braste i fjæresteinene. Det gikk som regel bra.
De glade historiene om mennesker som finner hverandre om bord og må jages på land på siste tur, med klærne i vill uorden . De triste historiene om dem som aldri kommer hjem igjen, og jenta på fem år som loser mamma og pappa hjem til huset på holmen sankthansaften fordi de er for fulle til å ta vare på seg selv.
Den barske humoren som folk får når de har vært igjennom mange nok situasjoner som kunne ha blitt kritiske men som aldri ble det fordi man er profesjonell, dyktig i jobben og utviser «godt sjømanskap».
En del av meg savner dette livet.
Savn
En del av deg savner dette livet. Hva gjør de andre delene av deg? Savner, eller priser seg lykkelige over hvor fantastisk verden er, akkurat i dette øyeblikket?
Lille Kinder 🙂
Re: Savn
Som du kanskje har lest så er ikke verden så fantastisk for øyeblikket. For meg ihvertfall.
Dersom jeg tar høyde for at jeg var ung og uten forpliktelser av noe slag så var det et herlig liv, men det ville det muligens vært i en hvilken som helst jobb?
likevel:
1. Jeg tjente rått med penger p.g.a skiftarbeid
2. Ikke to dager var like. Ikke to timer engang
3. Frisk sjøluft hele året
4. Godt kammeratskap, gode historier
5. Fisk og skalldyr galore. Hele året. Gratis (som «betaling» for tjenester vi gjorde.
6. Ansvar og tillit. Du ble bedømt etter jobben du gjorde, ikke etter hvor gammel du var eller hvor mye utdannelse du hadde.