Jeg føler meg så sinnsykt dum.
Dumsnill, den verste sorten av dumhet.
Å la meg utnytte på den måten.
Reiser til Oslo i helgen. Til oslo for å jobbe. Til å jobbe for firmaet som lyser ut arbeidsoppgavene dine i avisen, til og med uten å informere deg på forhånd. Jobbe for folkene som offentlig har forsøkt å forminske din faglige tyngde og forsøkt å sverte jobben du har gjort, som ingen til nå har klaget på.
Som om ny daglig leder betyr noe forskjell.
Likevel: vurderingen min er at dersom jeg reiser så gjør jeg bare det som forventes og får ingen takk utenom dette. Dersom jeg ikke reiser så er jeg en vanskelig drittsekk som motarbeider den nye ledelsen.
Folkens; dere som ennå ikke har smakt arbeidslivets frukter og næringslivets grønnsaker (pun intended). Dette er slik det kan bli dersom dere ikke klarer å klore dere fast i akademia eller et annet sted der bunnlinja ikke er viktigere en kjønnsdriften.
Og så lurer de på hvorfor alkoholkonsumet her i landet stiger….
*sukk*
Høres umåtelig kjent ut. Sympati x 1000.
Jeg gleder meg allerede. :/
Jeg kan sende slemme tanker til ledelsen din og gode vibber til deg? Æsj. Hah. Vet ikke noe bra jeg kan si, utenom å tilby litt sympati.
Jeg har allerede panikk fordi jeg ser studentlivet nærme seg slutten, og prøver stadig å finne finurlige måter å forlenge denne tilværelsen på. Du fyrer for så vidt bare oppunder at dette er noe jeg MÅ få til…