Happy days are here again… maybe..

Da er det gamle over og bare et nye og ukjente venter.

Hvada?

Jo da, den siste gamle grønsjen ble postet på Panurgus i dag. Fra nå av vil det bare komme nye grønsjer. Noen av de gamle vil bli flikket og pusset på, men alle er publisert samme sted og noen store endringer blir det ikke.

Ellers foregikk helgen i rolige og familievennlige former. Jeg er nå offisielt ferdig med terrassen jeg påbegynte i fjor. Dessuten så har boden min fått seg takpapp slik at den holder tett.

For øvrig så havnet jeg i en litt irriterende situasjon på fredag. Noen mennesker har en egen evne til å sette oss andre i klemme. Det er ikke alltid av ond vilje. Som regel er det ikke det, men det er noe med manglende antenner og en egen evne til å alltid å ha minst ett øye på egen navle.

En god venn av meg ringte på Torsdag for å høre om vi kunne være barnevakt for guttungen på tre år en av dagene i helgen. ”Helt greit” svarte jeg ”Ring meg i morgen så avtaler vi litt nærmere” Jeg satt litt opptatt når han ringte så vi fikk ikke gått igjennom detaljene. Først etterpå kom jeg på at jeg egentlig ikke hadde tid på Lørdag siden jeg hadde avtalt snekring med svigerfar, men kompisen hadde jo sagt ’en av dagene’ så forhåpentligvis mente han Søndag. Ja ja. Guttungen deres er en gangster som må sysselsettes hele tiden, men slik var da poden min også i den alderen, og forresten så kan han også glimte til med dilting og sutring ennå. Fruen tar seg av frøken Una og har nok med det, men jeg har da barnevaktet gutten deres før og vi finner tonen helt greit vi to og Poden trives også med litt selskap.

Fredag kveld ringte kompis igjen. Jeg sa at jeg ikke kunne lørdag, men at søndag går fint.
Søndag hadde han allerede noen viste det seg.
Jeg måtte selvfølgelig høre om det var noe spesielt for i så fall så kunne jeg utsette snekringen til neste helg. Det ville være synd med finværet, men en kompis er jo en kompis.

Da viser det seg at det egentlig ikke var noe de skulle. De ville bare plassere bort poden sin i helgen for å få slappet av litt med den nye babyen som ble født for en måned siden. De var så slitne.

Jeg kan forstå et det er slitsomt med to unger, men de har da for pokker valgt å få dem selv. Dessuten så er det ikke noe kolikk eller annet inne i bildet her. Det er en vanlig frisk treåring og en vanlig frisk jentebaby. Dersom det likevel er så kritisk at de trenger avlastning så bør de vel finne noen å spørre som ikke har spedbarn og gangstergutter selv? Jeg stiller opp hvis jeg kan når jeg blir spurt, men da forutsetter jeg i min naivitet at folk tenker seg om en gang før de spør, og at det faktisk er behov for hjelp. Hvis de skulle på ut med jobben eller til og med på kino/konsert så hadde jeg ikke nølt et øyeblikk, men jeg sitter ikke barnevakt for at noen skal sitte i sofaen og se på TV.

Eller er det meg som sutrer her? Burde jeg bare stille opp? Dette er mannen som har vært to nyttårsaftener sammen med fruen, poden og meg uten å bidra med annet en en flaske sjampis (som han selv tok mesteparten av, i tillegg til min Bombay Saphire og congnac), men når vi skulle til ham i fjor så var det plutselig spleiselag. Jeg føler meg litt utnyttet her, men vil selvfølgelig stille opp for venner. AARGH! Så jævlig vanskelig noen vil gjøre det å være venner med dem. …