For to uker siden krøp jeg til korset og «bestilte gressplen. Jeg hadde egentlig lovet meg selv at jeg aldri skulle ha gressplen. For det første fordi fruen har høysnue. For det andre fordi jeg er ganske drittlei av å klippe plener etter å ha tjent alle lommepengene mine fra jeg var 12 til jeg var 17 på nettopp dette. Fem dager i uka hele sommerhalvåret klippet jeg plener for gamle enker og pensjonerte kapteiner i hæren (og-i-det-hele-tatt…) Når jeg da fikk meg 70 m2 med hage så var plen helt uaktuelt. Her skulle det legges steinheller!
Well, etter å ha fått en pris på steinheller inkludert legging på rett under 1000 kroner kvadratmeteren så var det innlysende at dette ikke kom til å skje. I fjor la jeg bare barkduk og singel som en midlertidig løsning. I år måtte jeg finne noe mer permanent. Jeg krøp altså til korset og bestilte plen. Siden det var høysesong og allting var det ikke sikkert de ville klare det før syttende mai fikk jeg beskjed om og slo meg til ro med det.
Fredag morgen, da jeg hadde fri og kunne sove litt frempå, ble jeg vekket av at noen trampet rundt på singelen nedenfor soverommet vårt kl 0730. Det ar også en bil som manøvrerte noe alvorlig på sykkelstien utenfor. Trøtt som en fillehaug tøflet jeg ut for å se hva som stod på. På terrassen min stod to staute karer i flanellskjorter og grønne selebukser. Morgenfriske og kaffedrikkende stod de der med et morgenfriskt smil på sine morgenfriske ansikter. De kom for å legge plen hos meg fortalte de på klingende jærsk. Jeg hadde fått åpnet det ene øyet og fått blod til halve hjernen og registrerte nå at det lå en svær jordhaug i hagen min også. Hvordan den hadde kommet der fattet jeg ikke. Jeg er en nokså privat mann. Derfor har jeg kapslet in våre kvadratmeter med et høyt gjerde. Da jeg fikk singel i fjor så jobbet mannen i tre timer med å heise singelen over gjerdet i en liten grabb montert på en heisekran. Jeg kikket litt opp i luften for å se om det hang et helikopter eller noe der som kunne forklare mengden jord men jeg så ingenting. Jeg forklarte karene fra Jæren hvordan jeg hadde tenkt meg det hele, de hadde noen faglige innvendinger, men vi kom fort til enighet. Jeg har stor respekt for fagfolk. De fant frem spader og annet utstyr og jeg gikk inn for å lage kaffe.
Fruen var i dusjen men kom ned for å gi Frøken Una mat etterpå.
«Det er bønder i hagen vår» sier jeg
«Åja, var det dem vi hørte?» sa hun «Var det derfor det kom jord i går?»
«I går?» sa jeg
«Ja, jeg glemte å si det, men det kom en lastebil med en svær grabb og lempet jord på singelen i går kveld mens du var ute og sang.»
Torsdag hadde koret mitt hatt vår-oppdraget hos sponsoren vår, og sunget på kjøpesenteret «Kilden» i Hillevåg. Siden stuevinduet var fortrekt hadde jeg ikke sett jordhaugen der.
Jeg drakk kaffe og spiste frokost. Etterpå gikk jeg i dusjen, poden våknet og kom inn på badet til meg. Jeg vasket og kledde ham og fikk ham til sengs igjen siden han ikke var helt frisk. Da jeg kom ned igjen sto den ene gartneren og banket på terrassedøren.
«ja, ja. Da stikker vi!» sa han
«hæh?» sa jeg «kommer dere tilbake i dag?»
Jeg kjente panikken stige. Barnedåp og syttende mai med huset fult av unger og folk, og en hage som var halvferdig og full av jord.
«næææi, Dæ ska vær færigt nå» sa mannen og flirte.
Jeg kikket bak ham og der var det grønn plen i hele hagen. Fra grushaug til hageanlegg på to og en halv time.
Gresset skal vannes og holdes fuktig en tid fremover og skal ikke klippes før om to uker, men ellers er alt fiks ferdig. Hva gir du meg?
Eg veit ikkje kva eg gjer deg, men dei bøndene har visst sine bruksområde dei og. Kven skulle vel trudd?
ja disse agrar-samfunnene i min rurale nærhet overrasker meg stadig med sin driftighet.
🙂