Min mail til Stavanger kommune i slutten av forige uke hadde den ønskede effekt. I morges hadde fruen fått telefon fra spann-ansvarlig i Renovasjonen. Jeg som hadde humret hele helgen over renovasjonen som mente vi hadde fått nytt spann 6. Desember måtte le høyt i dag. Saken er mer fantastisk enn jeg trodde.
Det har seg slik at spannene finnes i 80L, 120L og 240L. Når vi flyttet inn i nytt hus så startet vi ambisiøst med søppelsortering. Vi antok derfor at vi kun hadde behov for det minste spannet, og dette ble bestilt. Når spannene ankom så vi at det sorte spannet var mindre enn det brune og det grønne og reflekterte ikke mer over vekt og volum. Glass, metall, papir og «sydrer» ble skilt fra hverandre og lagt i rett spann eller levert til gjennvinning på annen måte. Etterhvert ble vi litt slappere, og kombinert med handelsstandens overdrevne embalasjebruk så ble det sorte spannet alltid stappfullt, samme søren.
Siden vi også ventet et bleiebarn ble nytt og større span bestilt og der begynner altså forrige historie.
Forklaringen på alt rotet er som følger: Det finnes veldig få 80L spann i omløp. 120 Liter er liksom standard, så når Renovasjonen er tom for 80L spann så leverer de i stedet et 120L spann, men fakturerer oss for et 80L.
Dere henger med ennå?
Vi har altså ett spann på 120L men tror det er 80L siden det var det vi bestilte. Når vi sender fax og bestiller et større spann så bestiller vi et 120L i den tro at det spannet vi har er 80L. Mannen kommer og bytter spann, 120L MOT 120L og de begynner å fakturere oss for 120L spann.
I renovasjonen er logikken åpenbart at når de fakturerer oss for 120L i stedet for 80L så får vi mye bedre plass selv om spannet fysisk sett ikke har blitt større…
Fruen klarte å rydde av veien misforståelsen at størrelsen på fakturaen påvirker spannets fysiske størrelse, og mannen hos renovasjonen kunne rydde av veien misfortåelsen om at vi noen gang hadde hatt 80L spann. Vi får nå et spann på 240L og alle skulle være glade.
og jeg ler ennå.
Ellers var vi i byen i helgen. Poden og meg har fått oss Xbox. Frøken Una har fått dongrikjole med hjerter på. Vi nøt det fine været og traff mange andre kjente som også var ute i vårsola. Søndag var det fult hus med familie og greier. Ingen spesiel anledning, bare at alle fant ut at de ville besøke oss samtidig. Vi tryllet frem Vafler (thank you Toro) og sørlandsis. Det er greit med besøk, men jeg så med lengsel ut på det strålende vårværet og hageprosjektene mine. *sukk*
…og desuten så trenger jeg virkelig en fisketur…
Fantastisk historie. I Egersund har de tatt stuntet med å kalle søppelsorteringen en «prøveordning». Det vil si at de dekker seg under en en spørreundersøkelse de sender ut sånn cirka hvert andre år. Og hver sommer er det like mye mas og kjeft om rekeskallet som lukter.
Folk og søppel, det er skal jammen ikke være enkelt.