Natten varte til kl 0500, da fant frøken Una ut at det var tid for frokost. Jeg har vanligvis ikke problemer med å sovne igjen så snart rette forelder har tatt aksjon med maten, men i dag så jeg at det bare var en time til jeg skulle stå opp og da fikk jeg selvfølgelig ikke sove siden jeg var så oppsatt på å sove den siste timen. aargH!
Sto opp 0545, gikk i dusjen. Smånissene som skrur og stiller på alt i huset (nei, jeg beskylder ikke poden, den lille og uskyldige gutten) hadde stilt termostaten på gulvvarmen ned på null. Jeg innså at jeg var blitt et håpløst luksusdyr som irriterte meg over dette. Det fantes en tid da jeg måtte kakke hull på isen i dass før jeg spylte ned om morgenen, og badet naken i snøen hver lørdag (nesten).
Laget kaffe, sølte kaffegrut over kjøkkengulvet som jeg vasket i går kveld.
Drakk kaffe, poden våknet av seg selv og kom ned i stuen der han satt seg på fanget mitt. Humøret steg flere hakk.
Poden nekter å bli med på badet for å vaske og kle seg. Han vil se Tom Og Jerry. Det faderlige opphav forsøker å være pedagog og forklare at DVD’er ikke er en opsjon kl 0630 på en Torsdag. Humøret til begge sank opptil flere hakk.
Jeg lager frokost og matpakke. Poden vil ha salami på maten. Vi har hvitost, brunost og flycrash. Han kjefter og tramper i gulvet.
Med mild hånd leder jeg ham opp på badet som fremdeles er iskaldt. Han snur og går og legger seg under dyna igjen. Den milde fader bærer ham ut på badet, men i det vi skal inn døren kaster han surt på hodet og skaller i dørkarmen.
Fruen og frøken una vekkes brått og brutalt av vrælet.
Vi trøster og blåser på kulen i pannen. Jeg gir frøken Una ny bleie siden jeg nå er disket fra podepåkledningen. Fruen tar seg av dette og poden er selvølgelig en veritabel solstråle og hjelper sogar til med å strekke armer og ben slik at klærne går lettere på. Frøken una tisser på stellebordet og jeg oppdager det ikke før jag har lagt armen oppi.
Fruen skal ha bilen i dag så logistikken er at jeg kjører poden i Barnehagen, kjører hjem og parkerer bilen, og sykler på jobb. Takket være sykkelstinettet i området rundt heimen så taper jeg ingenting på dette tidsmessig. Det vil si: Dersom jeg ikke glemmer matboksen til poden og må kjøre to turer, og dersom det ikke har lagt seg et tynt lite frossent snø og islag på veiene slik at jeg må gå og ikke kan sykle….
Til nå har arbeidsdagen gått uten uhell, men det kommer nok noe, vær sikker.
Etter å ha lest dette skal jeg ikke klage over min morgen, siden det verste som skjedde meg var at jeg ikke våknet før det ikke var morgen lenger!
De er sikkert glimrende unger, men akkurat dette her var effektiv prevensjon. 😉