Det lysner dag for dag, men det er bikkjekaldt ute. I går måtte jeg en tur opp i boden min under carporten for å finn en sekk med ved. Den var tørr og god etter å ha vært lagret i halvannet år.
Som jeg krøp rundt der oppe fant jeg den gamle fiskevesken min. Den har ikke vært i bruk på snart tre år. Jeg burde skamme meg. Der og da ga jeg meg selv et løfte om å dra ut og fiske en dag i påsken. Om ikke annet så gir det meg en unnskyldning til å freshe opp utvalget av sluker og slikt når jeg får lønn.
Bare tanken på fersk sei og poteter med smelta smør får meg til å dirre av forventning.
Frøken Una smilte sitt første smil i går. Rettferdig nok var det fruen som fikk det, men utover kvelden fikk både storebror og meg våre tilmålte babysmil.
Ellers:
Min oppskrift på lammelår er lagt inn på www.panurgus.no
oh, du herliga. Vil bare få hinte om at
ved fakultet for amourologi er livserfaring og modenhet
en klar fordel, slik at inntreden i kjernefamilien, bare
teller positivt. Vi trenger en mangfoldig studentmasse,
både med tanker om kjærleiken som flyktig, forgjengelig
og evig, universell. Nok en gang, velkommen til grunnfaget.