Jeg elsker snø. Ikke det at jeg er noe vintersportsmenneske, langt derifra. Jeg liker å gå på skiturer, men det er mer fordi det er noe dill å gå på tur i fjellet vinterstid uten ski en noe annet.

Det jeg liker er at det snør, at all dritten utenfor blir dekket av et hvitt teppe. Jeg liker å se snøfnuggene dale sakte ned under lyktelyset. Jeg liker hvordan snøen i luften demper alle lyder, hvordan folk begynner å hviske til hverandre og står tettere på hverandre når det snør.

Spor i snøen viser hvor du har vært, hvor du har gått. Hvor lange steg du tok og hvor målrettet du beveget deg.

Selv smådjevler kan lage engler i snøen.

I går kveld snødde det masse og tett. Alle værmeldingene kunne fortelle at det var bare denne ene kvelden med snø. I dag skulle alt regne bort.

Da jeg gikk ut med bosset i går kveld måtte jeg bare gjøre det:

Jeg laget en snømann og plaserte den som skiltvakt ved innkjørselen min. Jeg håper naboene så meg.