Det er ikke meg det er deg. Du stjeler for mye av tiden min. Du er helt uinteressert i om jeg faktisk har tid å avse til deg eller ikke. Du krever konstant oppmerksomhet, og når jeg gir deg den så har du rett og slett ikke noe fornuftig å komme med. Du kommer bare med vås, tull og tøys, og det er på de gode dagene. På de dårlige dagene er du rett og slett ufin, uhøflig og innimellom direkte motbydelig, så beklager: Det var morro, men nå må vi rett og slett ha en pause. Jeg har logget deg av på telefonen, jobb-pc’en, hjemme-pc’en og laptopen.
De første dagene kjære Facebook, så trodde jeg at jeg savnet deg. Det viste seg bare å være helt ubegrunnet frykt for at noen skulle komme med viktig informasjon som jeg ikke ville få på på annet vis. Noen sendte meg tekstmeldinger, SMS på telefonen altså, og ba meg sjekke Facebooken min. Jeg ringte dem opp igjen og hadde hyggelige samtaler i stedet.
Jeg har lest en bok denne uken. Det hadde jeg ikke hatt tid til hvis jeg skulle fulgt med på dine endeløse oppdateringer og «faktainformasjon» om lærerstreiker, Israel, IS, Syria, og Gud vet hva. For ikke å snakke om alle som synes det er helt greit å sende meg PM med allerede brukte argumenter i diskusjoner jeg forlengst har sluttet å bidra i.
Kjære facebook, jeg gikk og irriterte meg over alle tulllingene i «venne»-listen min og det er i lengden ikke særlig bra å irritere seg over venner. Jeg ser jo at det kan være greit å ikke være helt vidåpen om alt, men noen synes det kan være vanskelig å vite hvordan arbeidsgiver vil reagere på bilder fra skumpartyet i Magaluf tatt den uka de offisielt var sykemeldt på grunn av ryggen.
En del såkalte venner har stor sympati med ytterste høyre og mener i fult alvor at vår tidligere kulturminister inngår i en stor internasjonal konspirasjon for å innføre sharialover. Sånt er i de fleste tilfeller svært karrierebegrensende å si offentlig, og hos meg så førte det til umiddelbar blokkering. Men hvor går grensen liksom? Det ble etterhvert vanskelig å forholde seg til alt det lysebrune grumset som folk jeg antok å være fornuftige og oppegående postet og repostet.
I begynnelsen hadde jeg venner som faktisk hadde statusoppdateringer som handlet om dem selv. «I dag har jeg prøvd Yoga. Fikk rumpa ut av ledd», «Har forsøkt svinekotteletter i kanelsaus. tvilsom opplevelse» eller de endret sivilstatus fra «i et forhold» til «det er komplisert» og derfra til «singel». Sånt er jo nyttig og grei informasjon venner imellom mener jeg.
Det er lett å gå på en skikkelig blemme når du ikke umiddelbart vet vet at hun som satt tre stoler bak og til høyre i tysk-klassen din i første gym er i ferd med å gå fra mannen, eller at hun med Elvis-sleiken som var sammen med kompissen din tre uker i 1989 har fått seg jentekjæreste.
Det rare er at folk jeg virkelig bryr meg om faktisk ringer meg (telefon) eller sender meg SMS (også telefon) om ting det er viktig for meg å vite. De stoler ikek nok på deg til å bruke deg som mellomledd, og da har du mistet litt kraft og mening. Du tilfører rett og slett ikke livet mitt noe glede lenger. Lenge etter gleden over å ha funnet igjen en lenge etterlengtet venn, sitter irritasjonen over å ha sluppet inn idioten fra barneskolen som gjorde livet ditt og andres surere enn nødvendig i ni år. At han nå er svært suksessrik, med trykk på rik, er informasjon jeg fint kunne klart meg uten.
Så er det personvernet da Facebook. Det er jo ikke alt jeg har lyst til å dele med alle. Det er forskjell på dem jeg har hatt gråtende på fanget i sene nattetimer og dem som jeg en gang traff på et jobbseminar i Oslo. Det er sånt vi har personverninstillinger til, men siden du i din visdom endrer disse hele tiden, så er det jo ikke til å unngå en og annen glipp. Det er sikkert derfor mange har henfalt til å re-poste bilder av søte katter, og hets mot rom-folk som later til å være ganske stuereint.
Det siste nye nå gamle ørn er at du vistnok skal gjøre det mulig å skru personvernsettingene så tett at kun du selv vil kunne se din egen sivilstatus.
Smak litt på den Facebook.
Så inntil videre så er statusen vår «its complicated», og alle kan få se den.