«Ytringsfriheten kan ikke begrenses, da er vi på ville veier» sa en politiker på radioen her om dagen.
Det er det reneste sprøyt.
Vi har en mengde begrensninger for ytringsfriheten. De mest åpenbare er injurielovgivningen. Privat eiendomsrett begrenser også ytringsfriheten i og med at du ikke uten videre kan male slagord på naboens husvegg. Straffelovens bestemmelser om skadeverk og forstyrrelse av offentlig ro og orden legger også en demper på dem som vil ytre seg i skrift eller tale noe som mange taggere eller sangglade nattevandrere har fått merke.
Skal vi i ytringsfrihetens navn godta trakassering av andre? Skal vi gjemme oss bak ytringsfriheten og si at det er greit når fotballsupportere kaster bananer og lager apelyder når en afrikansk fotballspiller kommer ut på banen.
Skal vi la mobberne i skolegården skjule seg bak ytringsfriheten når de roper sine «brilleslange» og «mora di er stygg og lukter vondt»
Hvorfor skal dette slås ned på, men så snart man ikke retter hetsen mot en enkeltperson men en gruppe og dennes religion så er det greit og beskyttet av ytringsfriheten?
Vi tolererer i det hele tatt svært lite ytringer, med mindre det dreier seg om religioner eller folkegrupper. Dette fikk jødene merke i mellomkrigstiden og det får muslimene merke i dag.