Glasshus all over the place.

«Til lags åt alle kan ingjen gjera» skriv Ivar Aasen i sin tid, og det er et vers som burde henge på store boards over hele byen. Rop det fra fjellene hadde jeg nær sagt.

Rundt i verden har ulike folkeslag og kulturer ulike høytider som de feirer på ulikt vis. Senest i går kunne vi se på tv2-nyhetene at man i russland ikke feret jul, men nyttår og at nissen ikke var rød men blå og het «bestefar Frost». Store deler av verden feirer ingen av delene, noen har nyttår en hel annen dato og flere enn vi liker å tenke på syns hele påfunnet med Maria, Josef og barnet i krybben er historieforfalskning, og ikke engang på særlig høyt plan.  Josef var nok faren, det fantes ikke hyrder på marken i desember og så videre.

Her oppe i nord har vi feiret jul i et par tusen år må vi tro. Dette med jomruen, barnet og de tre visesangerne har kommet til etter hvert, men vi hadde  tradisjon for å ta oss en skikkelig fest når vinteren var på sitt mørkeste. Hva skal man ellers gjøre her oppe i drittværet på denne tiden av året? Det finnes grenser for hvor mange årepinner en fiskerbonde gidder å spikke. og på østlandet hr jo telen og snøen gjort ethvert jordbruk til bortkastet tid og energi. Nei, la oss samle slekt og venner og ta oss en fest.

En gang på 90-tallet ble landet vårt rammet av en sykdom. Den kom som så mye annet fra U.S.A. Det ble kalt for P.C. Nei, det er ikke datamaskinen. Det jeg tenker på er fenomenet «Political correctness». Som så mye annet har P.C egentlig mye for seg. Vi må ta inn over oss at ordbruk og handlinger både kan være utilbørige hersketeknikker og virke svært sårende. Jeg syns det er greit at vi har sluttet å bruke ord som «neger» og «mongloid»  og at det ikke er greit å klapse sekretæren på rompa. Men på et eller annet tidspunkt så tok vi den selvfølgelig for langt. Slik vi alltid gjør.

Det er sant at vi nordmenn feiret «JOL» før Jesus & di, men de siste 8-900 år her det i stor grad vært en kristen høytid. Vi har forsøkt å ta litt av luven fra kristendommen ved å innføre nisser, mus, skomakere og grendesnekkere men feringen av kristi fødsel  er det likevel. Ivertfall for det offisielle Norge.

Jeg har stor respekt for dem som velger å feire jul, men fyller den med eget innhold som f. eks Åsatrufelleskapet Bifrost og jeg kan også forstå dem som aviser hele høytiden. Enten fordi de ikke tilhører den kristne kultursfæren eller fordi slik markering er imot deres trossystem, slik det er for Jehovas vitner.

Desverre er det slik at når P.C. og religion blandes så vil det umidelbart oppstå svært underholdende situasjoner. slik som i Drammen

Tanken om en jesusfri juleavslutning for ikke å støte barn med andre religioner er for all del god og søt, men hva gjør man når også julenissen blandes inn? Er han kristen, er han hedensk, er han komersiell? Kan man da ha ham gående løs i en skoleregi hvis formål er å ikke støte noen. Svaret er selvfølgelig at nei, det kan man ikke. Men er det mulig å fjerne røde toppluer og slikt fra et norsk barnearrangement i Desember uten å såre barna? Nei, det er det heller ikke. Når man på toppen av dette spisser arrangementet ved å ha allsang av sangen «Tenke sjæl» så nærmer parodien seg fullkommen. Jeg siterer:

Tenke sjæl og mene. Måtte stå for det du sa 
Ikke vri deg unna, ikke være likeglad 
Ikke late som du ikke mente det du sa 
Ikke si som andre 
Du må tenke sjæl

VIl man ha en juleavslutning på en norsk skole i 2011 så er det ikke skadelig om man toner ned Jesu fødsel og fokuserer på samhold, familie, godhet og kjærlighet. Om man velger å legge inn litt feiring av lyset eller et astronomisk vendepunkt i årets mørkeste måned så er vel det også greit.

Men å fortie både nissen og et barn som ble født i Betlehem, er å brolegge veien mot et mer åpent og tolerant samfunn med spinatbed. Jeg støtter likevel Mie Hidle sitt syn om at  «Åpenhet lærer vi når livet tvinger oss ut av studerkammeret, ut av bønnegruppen, ut av menigheten, til en verden full av andre mennesker.»

JEg ønsker bare at folk må ta det litt med ro…

Til Lags aat alle
Ivar Aasen (1813-1896)Til Lags aat alle kann ingen gjera;

det er no gamalt og vil so vera.

Eg tykkjer stødt, at det høver best

aa hjelpa den, som det trenger mest.

Og kor du bryggjar og kor du bakar,
d’er alltid ein, som det ikkje smakar;
og naar den eine daa gjerer Rop,
so ropar sidan den heile Hop.

D’er mange nog, som vil Domar vera
og læ aat alt, som dei andre gjera.
Og Lyte finna dei rundt i Kring,
og sjølve gjera dei ingen Ting.