Og denne gang av det emosjonelle slaget.
Det later til at jeg har tråkket feil mennesker på tærne, eventuelt tråkket på for mange tær. Små dulgte trusler har blitt til åpen krig, og jeg har vært nødt til å hente frem den store kanonen. Spørsmålene er:
– Er den stor nok?
– Var det tidsnok?
Sinnet viker, litt etter litt, for tungsinnet. Spøkelsene fra 2002, 2006 og 2008 rasler med lenkene men har enn så lenge holdt seg i skinnet. Og skapet.
Hvor lenge blir de der?
Kl 1430 på en fredag går jeg for å trene.
«I focus on the pain
The only thing that’s real»