Mitt nye krypinn er ferdig pusset opp. Nå mangler det bare møbler og slikt. En ikke helt ubetydelig detalj som jeg glemte ut da jeg slo til på hybelen. Jeg har et rom og jeg har et kjøkken. Kjøkkenet har en kjøkkenbenk og to store skap.
Det ene skapet er så stort at jeg uten problemer kan gå rundt der inne.
Rommet, «stuen», består av fire kalde vegger, et ennå kaldere gulv og ingenting mellom dem og taket. Det er stort og tomt. Jeg trenger som et minimum en madrass, men helst både bord og stol. En hybelkomfyr og en kaffetrakter er også et must. Kort sagt: Det er på tide å ta en tur hjem til mine gamle foreldre.
Guds gave til studentene, eller mer presis: Samferdselsdepartementets gave til studentene, er «Kystveien» Den går fra Stavanger ca. 2330 på kvelden og ankommer Nøstekaien i Bergen rett før 0600 morgenen etter. Etter en tur til Askøy og litt rengjøring returnerer den til Stavanger og er klar til å gå derifra 2330 igjen. Tilbudet er egentlig til for tungtransport, men passer perfekt for fattige studenter.
Passasjerene består i ukedagene nesten utelukkende av trailersjåfører. Skipet er innredet for volum, ikke for komfort. Det finnes en eneste kiosk, og den har et utvalg som ikke akkurat er rikholdig. Det finnes pølser, kaffe og noen sjokoladeplater. Er du riktig modig, eventuelt riktig dum, kan du også bestille lapskaus.
Innredningen er stilmessig «eldre riksveiferge» og for å gjøre turen så ubehagelig som mulig så har alle benkeradene armlen mellom setene slik at trøtte passasjerer ikke kan ta seg en horisontal hvil om natten skulle bli for lang. Dagseilingen Bergen – Stavanger er derfor langt på vei å foretrekke fremfor nattseilingen Stavanger – Bergen.
Hvorfor utsetter man seg for denne opplevelsen kan du undre. Årsaken er åpenbar. Det koster 125 kroner en vei. Det er halv pris av flaggruten med studentrabatt. Regnet om i øl så kan jeg komme meg halvveis til nirvana for det jeg sparer på turen.
Jeg rigger meg til ved et vindusbord. Ryggsekken er full av skittentøy, den store treningsbagen med reklame for et forlengst fusjonert forsikringsselskap likeså. Dessuten så har jeg min Bergans meis anno 1955 for anledningen utstyrt med stor matpakke, kaffetermos og en mengde utvalgt litteratur av den sorten som egner seg på lengre, ukomfortable båtreiser. jeg har også kjøpt med meg «osloavisene» og klassekampen.
Litt lenger nede i bergandsmeisen ligger det også en flaske rødvin med skrukork som en slags førstehjelpsvæske om jeg skulle møte noen hyggelige mennesker ombord. Været er bra, sjøen rolig, og kaffen sterk.
Jeg åpner den første boken. Noen timer senere er første bok lest, termosen tom og avisene fortært til siste bokstav. Tung i hodet av all lesing går jeg en tur på dekk. Høstvinden biter i kjakene, sjøluft trenger ned i lungene. Jeg forsøker å orientere meg, men landskapstegningene er helt ukjente for meg. Ikke så rart heller, selv om jeg som ferjebillettør har fått min andel med saltvann og hydraulikkolje i håret så har jeg ikke vært så mye utaskjærs.
Litt senere ser jeg mastene på Kvitsøy og forstår at jeg nærmer meg Tungenes. Det slår meg at jeg har vært hjemmefra i nesten to måneder. Selv om avstanden fra Stavanger til Bergen ikke er den største i verdenssammenheng så er den stor nok når en av familiens svakheter er telefonvegring. Kontakten de siste ukene har derfor begrenset seg til en ukentlig fem-minutters samtale der jeg stort sett på oppfordring har bekreftet at alt står bra til.
Vi passerer Tungenes og jeg ser Moloen på Mekjarvik. Det er masse folk på kaien. Den gamle Opelen til Pappa er lett synlig på parkeringsplassen. Jeg ser mamma og pappa står og venter ved kafeen. Jeg får lange klemmer og jeg på lukten så mistenker jeg at begge har vært i dusjen før de kommer for å hente meg. Bagasjen min blir klemt ned i bagasjerommet og vi suser innover mot Stavanger Sentrum.
Samtalen går litt tregt. Har vi blitt sjenerte for hverandre?
– Hva lærer du egentlig? kommer det til slutt fra pappa
– Hva jeg studerer? spør jeg
– Ja, er det juss eller historie?
Jeg kikker rart på ham. Det har vært snakk om å studere historie, men aldri juss, så jeg aner ikke hvor han har dette i fra.
– Jeg tar forberedende, Ex-phil. Sier jeg
– Hva er ex-phil? spør han
– Forberedende prøver, examen Philosophicum.
– Skal du studere Filosofi? Spør han undrende
Jeg sukker og forklarer at man må ha ex-phil for å studere for eksempel Historie, men at jeg som er immatrikulert ved det samfunnsvitenskaplige fakultet også må ha en metodeprøve. Samfunnsvitenskaplig metode. Pappa nikker og sier «akkurat» men jeg ser at han ikke fatter bæret. På mandag kommer han til å fortelle arbeidskameratene at sønnen studerer filosofi. Jeg penser samtalen over på noe annet som begge har utbytte av.
– Er det sjangs for noe jobbing i helgen?
– Vil du det da? Skal du ikke på byen å treffe Asgeir og di?
– Joda, men setter du meg på «Sølyst» klarer jeg begge deler…
Pappa hadde etter mange år og enda flere kurs og seminarer avansert til arbeidsleder/Personalsjef på ferjene. Det var han som satte opp vaktlistene, og siden det i praksis var ansettelsesstopp i kommunen ble fravær og sykdom kompensert med overtid og innleid hjelp. Det var derfor til enhver tid folk som gikk på dispensasjon fra arbeids og hviletidsbestemmelsene for å få skiftkabalen til å gå opp. Ofte, og spesielt i helgene, var det folk som måtte pålegges overtid, og det var ikke alltid like populært. Så lenge jeg bodde hjemme kunne jeg trø til på kort varsel, og jobbet ofte tre helger i måneden. Nå som jeg hadde flyttet ante det meg at Pappa hadde litt problemer innimellom. Det var ganske sikkert at jeg ville få helgen på «Sølyst.»
”Sølyst” var bilferjen til De kommunale ferjene. Den var bygget i 1972 og var stødig som en gul badegakkgakk i sjøen. Det sto en Callesen dieselmotor under dekk og når den gikk i marsjfart så ristet og skranglet hele båten i en egen rytme som jeg kan huske flere år etter på. Noen skulle ha tatt opp den lyden på tape. Safri Duo kunne ikke gjort det bedre enn ”Sølyst”.
Uansett: Det var 22 arbeidstimer og fri fra kl 1730 på lørdagskvelden. Inkludert alle tilegg så var det nesten 4000 kroner brutto på en helg. Det skulle bli digg å komme seg på vannet igjen. Jeg gledet meg selv om jeg måtte opp kl 0500 på lørdag.
-Jeg har kjøpt inn Biff til i kveld. Du blir vel hjemme og spiser med oss? spør mamma.