I dag er dagen jeg har gruet meg til som en hund. I dag skal det pyntes til jul hos pappa. Dette er ikke vår jobb. I alle år har mamma den 22 og 23 desember svinset rundt med nisser, dekorasjoner og stearinlys. Vi fikk som regel beskjed om å holde oss unna hvis vi prøvde å hjelpe til, eller vi ble satt til ufarlige oppgaver som sølvpuss. Jlen var hennes. Alle nisser hadde sin plass og selv på treet hadde kulene og annet dingeldangel en plassering i forhold til hverandre.
Etter at de fikk seg cd-spiller var det Jussi Bjørling og Mahalia Jackson som gikk på repeat disse dagene. Det luktet grønnsåpe, svibler og julepyntstøv over hele huset.
I år er det lillesøster, pappa og meg som må gjøre dette.
Jeg klarer ikke å få meg til å tro at det blir en fin stund. Det er bare bare trist.
Denne julen kunne vi godt hoppet over.
jeg skjønner. håper det gikk, uten å være for vondt.
noen gang det være en trøst at den er som gikk ut av tiden,
er der i ånden. kjærlighet forsvinner ikke helt.