Jeg har påtatt meg å si noen ord i mamma sin begravelse. Jeg gruer meg noe forferelig, men føler at dette er noe jeg vil gjøre.
er redd for at det blir for sentimentalt, at jeg ikke vil klare å gjennomføre det, at Pappa skal bli sur hvis jeg sier noe galt og en masse annet.
Skuldermasasje nå!
Begravelser
Begravelser kan være fælt, men også ganske fint. I min morfars begravelse fikk vi presten til å fortelle sitater, morsomheter og anekdoter om min morfar, da han var en sprudlende humoristisk mann helt til det siste. På en rar måte føltes det utrolig godt å få le i begravelsen hans, tror han ville likt det.
Tror din far blir glad uansett, bare det at du stiller opp og prøver betyr nok veldig mye for ham.
-Jone-
takk for støte
Tror jeg har en slags plan og struktur på det nå. Bruker fruen som bullshit-filter. REsten av familien forsøker å blande seg ..»du må si noe om…. og om …» men jeg avviser høflig men bestemt. Dette er min tale; Hushj med dere!