Det er over.
Den feite dama har sunget.
Mamma døde i forigår kveld. Sjøl var jeg hjemme for å få mag en matbit og en dusj, men lillesøster og pappa var der.
Vi har sittet hos henne hver natt. Annenhver gang, og sett hvordan hun ble dårligere og dårligere. Torsdag formidag fikk hunn problemer med å puste siden brystkassen fyltes opp med slim, og på kvelden døde hun.
Vi fikk hjelp av hjemmesykepleie til å ta kontakt med lege for å skrive ut dødsatest og begravelsesbyrået kom og hentet henne noen timer senere. Jeg var med å flytte henne fra seng til båre og bar henne ned i bilen.
I går var jeg og fruen i kapellet for å se henne stelt. Hun så bedre ut da.
Bedemannen, som pappa selvfølgelig kjente, måtte si at han kunne se hvordan kreften hadde herjet med henne, og det var sant.
Jeg tror jeg vil forsøke å glemme den siste måneden. Jeg vil huske henne i stolen i stuen, med en bunadssøm i fanget eller foran vevstolen på loftet.
Begravelsen er på onsdag. På onsdag kveld skal jeg åpne den siste flasken av portvinen hennes. Laget på blåbær fra Sirdal og rips hun stjal fra naboens hage.
Hva skal en si… Uten å kjenne deg, har jeg allikevel tenkt endel på deg og familien din i det siste, og fulgt med på postingene dine her. Ofte med en diger klump i halsen. Du har skrevet utrolig godt og nært om den siste tiden.
Det må ha vært utrolig vondt å se en av dine nærmeste bare svinne bort. Men på en måte er det vel godt å se at hun endelig fikk fred. Og at hun fikk lov å dø med sine kjære rundt seg.
Beste hilsener, Jone.