Jeg er ingen Hamsun, og stiene var ikke gjengrodde. I går kveld gikk jeg dem likevel. JEg besøkte i stillhet tre merkesteiner i livet mitt. Jeg tok på dem, klappet dem og takket for sist. Takket for de gode stundene og takket for alt de lærte meg.
Det er andre som tar seg av dem nå. Andre hindrer de gamle stiene mine fra å gro igjen, slik jeg holdt dem åpne etter andre. Det er andre som lever, gråter og ler der jeg en gang levde, gråt og lo. Det er andre som stille leser en bok der jeg stille leste en bok.
I går kveld gikk jeg på de gamle stiene, stille for meg selv og kjente at her har jeg levd.
mm. fin-fint.