Det underlige med å runde 40 er at jeg kan huske mine foreldres 40 års dager. Jeg husker at de var gamle da. Ihvertfall i mine øyne var de gamle. I min mors 40 års dag satt jeg på en stol av plast på en campingplass i Danmark og tenkte at nå er hun halvveis i livet.
Der tok jeg feil. Skjebnen, eller Vår Herre, alt hvilket syn du har på livet, ville det anderledes og på denne dagen hadde hun 17 år igjen å leve. Jeg helgarderer og forutsetter at jeg har noe mer tid på meg, men tar et ekstra kakestykke likevel.
ay, Tui – vel overstått og velkommen over til den andre siden!
fin hatt, forresten!
Ay kaptein!
Når man har passert 40 er man vel voksen nok til å gå med hatt.