En liten time før byen våkner. Det vil si; byen er jo selvfølgelig våken for byer sover ikke. Byer senker bare tempoet noen timer mens nattarbeiderne gjør sine ting. I timen før butikkene åpner er det butikkarbeiderne, de få som skal tjene de mange, som lager fottrinnsdiagonaler over brosteinen.
Noen passerer hverandre uten på noen måter å vise at de nettppp var en del av hverandres synsintrykk. Andre passerer hverandre med et nikk. Uten ord annerkjenner de hverandres tilstedeværelse, hverandres funkjson i byen.
Noen ønsker hverandre god morgen. Slik som folk som hver morgen på samme sted, til samme tid møtes, gjør det. Som om de deler et felleskap. Et felleskap av tid, rom, og funksjon.

Uten egentlig å kjenne hverandre