De siste dagene hadde det hengt plakater på Studentsentret. På sydneskantinen og realfagbygget. En ny pub skulle åpne på bryggen. Stedet het ”Lilliken”. På plakatene stod det ”Åpningsfest onsdag 14-16. Gratis drikke”.
Nå hadde byens utesteder i lengre tid hatt priskrig på øl, og siden edruskapsnemnda mente de ikke kunne skrive ”øl” på plakatene sine så stod det f.eks ”drikke kr 29,-”.
Alle viste at det var Øl det var snakk om, og jeg hadde egentlig bare ventet på at en eller annen skulle gjøre en gag på dette og trekke folk med ”gratis drikke” på plakaten for så å kjøre gratis brus hele kvelden. Jeg gadd i hvert fall ikke å labbe ned på bryggen i det bergenske pøseregnet for et glass gratis brus.
Etter første forelesning onsdag traff jeg Jon og Stoffa på kantina på studentsentret. Vi avtalte en tur på Garage for å planlegge en felles komlemiddag for alle gamle Kongsgaardgutter vi kunne få tak i. Vi skulle møtes utenfor Naturhistorisk kl 1830.
Jeg var litt sein ut fra hybelen i hans Holmboes siden jeg var midt i pakking og flytting. Fordi jeg ikke ville bruke penger på flyttebil ble flyttelasset fraktet pr. ryggsekk mellom Nygårdshøyden og Nordnes. To til tre turer hver kveld. Både bøker og LP-plater er tungt, og jeg hadde en del av dem.
Utenfor naturhistorisk var det øde og tomt. En og annen forhutlet hovedfagstudent krysset plassen med tusen tanker i hodet og øynene godt festet i brosteinen. Verken Jon eller Stoffa møtte opp.
Kl 1900 Var jeg lei av og vente og gikk ned på Møhlenpris til Jons kollektiv. Jeg ringte på og PK, en av samboerne til Jon, åpnet.
”Er Jon hjemme? ” Spør jeg
”Jeg tror han sover” sa PK
”Sover? Er han syk? Klokken er så vidt syv.” sa jeg.
PK smilte. ”Han kom hjem for to timer siden. dritings.. Han snøvlet noe om gratis øl og så gikk han og la seg. Han har vært ute og spydd allerede”
Jeg kjente sannheten treffe meg som et slag i magen. ”gratis drikke” hadde faktisk betydd ”gratis øl”. Faen at jeg alltid skal overanalysere alt. Jon hadde glad og naiv slukt agnet med snøre, søkke og krok og lå glad og full under dyna. Jeg sto sliten, våt, edru og ensom på Muséplass.
Dagen etter traff jeg Jon på Sydnes. Han var veldig lei seg for at han hadde droppet avtalen vår kvelden før. Som jeg trodde hadde han ikke et øyeblikk tvilt på at ”Gratis drikke” betydde gratis øl. Han kunne dessuten fortelle at det skulle være ”gratis drikke” mellom 14-16 i to onsdager til. Herren passer på sine.
Onsdagen etter var jeg selvfølgelig på plass på puben i god tid før kl 1400. Ryktene hadde spredd seg, men åpenbart i små lukkede kretser, for det var ikke stappfullt. Folk satt og stod forventningsfulle rundt omkring i lokalet.
Kl 1400 presis startet tappingen. Det dreide seg om Tuborg på fat, skulle du ha noe annet måtte du betale. Vi var i denne stunden ikke så kresne på merkevarer. «Øl var kun alkohol» som De Lillos sang og her var det om å gjøre å tylle i seg mest mulig før klokken 1600.
Den første halvliteren min gikk ned som vann. Den andre også. Halvveis ned i den tredje kjente jeg et lite tilbakeslag i magesekken og bestemte meg for å ta det rolig.
Alle var her: Stoffa, Jon, PK, masse kjente og ukjente. En blondine som jeg gjenkjente, hun hadde gått to år over meg på barneskole, ungdomsskole og gymnas, var der. Vi hadde alltid regnet henne som en av de prektige og skoleflinke vålandsjentene, Noe hun stort sett hadde vist seg å være også, men her var hun i god gang med å drepe flest mulig hjerneceller på kortest mulig tid. De gjenlevende cellene var om ikke døende så ihvertfall alvorlig rystet.
Hun hadde med seg en kar som vi straks døpte Sylvester (etter Rambo-Stallone må vite) Sylvester hadde to ansiktsuttrykk: Mutt og muttere. Dessuten hadde han et ansikt som avslørte ham som en ivrig bokser…
Sylvester hadde sin fulle hyre med å styre sin fullere og fullere kjæreste og dessuten å avvise alle beilerne hennes. Hun var mildt sagt omsvermet i sin omtåkethet og Sylvester viste tydelig at han mislikte situasjonen. Da damen begynte å danse oppe på billiardbordet tok han henne resolutt over skulderen og bar henne ut og hjem. Noen år etter så jeg henne med jevne mellomrom på TV i ulike sammenhenger og da satt jeg alltid med et lite Mona-Lisa smil om munnen.
Sylvester inntok 5. plass på Arbeiderpartiets liste i en av Bergens nabokommuner og fikk sine 15 sekunder med berømmelse på en bru-sak som gikk til stortinget. De ble aldri noe par.
Jeg var begynt på min 5. halvliter og merket virkningen godt. Vi var begynt å synge på bordet vårt. Vi klappet hverandre på skuldrene og snøvlet vennskapserklæringer. Gratistimene gikk mot slutten og vi la opp en strategi der vi gikk i tur og orden og hentet øl som vi plasserte diskret under bordet. Når alle hadde vært en runde så gikk vi en runde til. Etter kort tid hadde vi nok øl under bordet til å sende hele gjengen til legevakten om nødvendig.
Klokken var nå over fire og de som ikke hadde lagt samme strategi som oss drakk opp og gikk. Dette gjorde at gulvet under bordet vårt ble synlig for betjeningen og før vi ante ordet av det var vi kastet ut. Jeg rakk så vidt å styrte min 8. halvliter og det var nok akkurat det jeg ikke skulle ha gjort. 10 meter borte på bryggen måte jeg inn i et smau og rope på Rolf.
Resten av kvelden er et sammensurium av venner, steder og hendelser, men på et eller annet tidspunkt fikk tre av oss sjanglet til min kommende hybel og handlet noe mat på veien. Av grunner som var uklare for oss fikk vi ikke kjøpt mer øl. Heldigvis hadde jeg noe stående i en pose på kjøkkenet. Innkjøpt til inspirasjon i oppussingssammenheng. Hybelen min var tross alt under oppussing og innflytting så det fantes ikke mye å tilby mine gjester utenom en flekk på gulvet og et ullteppe. Her våknet alle tre morgenen etter. Hutrende av kulde, fyllesyke og sultne. Likevel var vi glade og fornøyde.
Borte nå
Det er natt og tiden er inne
Til å handle uten mening
Til å mene uten handling
Til å leve
Til forandring
Det er natt og tiden er inne
Til å gå ut og tømme noen begre
Til å flyte litt på status
Lytte til kjentfolk
Men vite mye bedre
Alle timene ved samlebåndet
De er borte nå
Alle timene i stum fornedrelse
De er borte nå
Tusen lys skinner ned på meg
Alle dører er åpne for meg
Alt flyter og det føles ok