Jeg har bodd i Bergen i underkant av en måned og er allerede på jakt etter et annet sted å bo. Foruten ereksjonsforbudet, og det faktum at politiet allerede har vært på døren for å spørre meg ut om mine naboer, så har jeg i tillegg en mistanke om at husverten låser seg inn på hybelen min når jeg er på universitetet.
Det er noe med luften i rommet når jeg kommer hjem om dagene.
Allerede når jeg var liten var jeg veldig var for lukt. Når jeg kom hjem fra skolen kunne jeg i det øyeblikk jeg kom inn døren si om Mamma hadde hatt besøk. Ofte kunne jeg si hvem også.
Det var en lukt i rommet mitt om dagene som ikke skulle være der. Lukten av et annet menneske. Jeg brukte et gammelt detektivboktriks og stakk et spillkort inn mellom dørkarmen og døren for å se om det var borte når jeg kom hjem. Det var det.
Hva er det som er så interessant med meg og kottet mitt at fyren må låse seg inn i tide og utide?
Er det vinflaskene på øverste hylle i skapet. Flittig samlet inn igjennom flere år på biltur i Danmark og Tyskland?
Er det platesamlingen min? Sniker han seg til å høre på min sjeldne Bill Monroe-plate. Eller kanskje ”Bever” på gul vinyl?
Det var en ekkel følelse. Sniker han seg til å smuglese brevene mine?
Etter å ha funnet spillkortet på gulvet flere dager på rad så er det ingen vei utenom konfrontasjon. Jeg venter med døren åpen til jeg ser ham er på vei ned trappen.
”Får jeg et ord med deg?” spør jeg på en høflig og dannet måte.
”Selvfølgelig!” svarer han like blid
”Er det du som låser deg inn på hybelen min om dagene?” spør jeg.
Det er best å være på den sikre siden og gå forsiktig frem. Det kunne jo være en av mine kriminelle bofeller som hadde sneket seg til en masternøkkel. Jeg ser at ørene hans blir en anelse rødere og han flakker med blikket.
”eh, jaa sier han”
Jeg hever det ene øyenbrynet og ser spørrende på ham.
Han forstår at jeg forventer en forklaring. Han er glupere enn jeg trodde.
”Jeg bare sjekket om du hadde for mye varme på” sier han.
”Det er tross alt unødvendig å ha 25 grader i rommet når du ikke er der, og du er jo mye borte både på dagtid og kveldstid. Strømmen er dyr”
Jeg kjenner at det begynner å ryke sikringer. Jeg leier rommet til en latterlig høy pris fordi det ligger så sentralt. Leien er ikke inkludert strøm. Han låser seg altså inn på rommet mitt to ganger om dagen for å skru av og på varmen for at jeg skal spare penger.
Jeg rister på hodet og puster dypt. ”Jeg vil ikke at du låser deg inn uten å ha gitt meg beskjed på forhånd, og jeg vil være til stede når du gjør det. Dessuten så vil du i kveld få en skriftlig oppsigelse av meg. Jeg flytter ut herfra!”
”Du må ikke ta det sånn…” forsøker han seg.
Jeg snur ryggen til og går inn på rommet mitt igjen.
”Dessuten så trenger du ikke å skru av og på noe strøm for fremtiden, siden jeg i de to måndene jeg har oppsigelsestid vil sitte hjemme her og lese!”
Det siste var en bløff. Jeg fikser ikke å lese fag på hybelen. Allerede på videregående måtte jeg sette meg på biblioteket for å få lest pensum. Andre typer bøker var ikke noe problem. Det gjalt kun fag. Jeg setter på Raga Rockers.
Jeg kommer fra alle kanter Jeg bor hvorsomhelst
Jeg snakker med hunder og katter
Jeg forlanger ingenting
Jeg holder til over alt
Jeg spiser hvasomhelst
Uler mot månen når jeg er ensom
Uler mot månen når jeg er ensom
Så er det å gå på hybeljakt igjen. Litt trasig siden jeg så smått hadde funnet meg til rette. Jeg var på hils med folkene i butikken rett over gaten. Jeg hadde en felespillende nabo som faktisk kunne håndtere instrumentet sitt og jeg hadde kort vei til nær sagt alt. Studentsenteret, Garage, Hulen, forelesninger og kollokvier.
De følgende dagene blir merkelige. Maten min i felleskjøleskapet som til nå har fått stå i fred blir småspist og smådrukket av. Det oppstår helt uforklarlige strømbrudd, som om noen skrur ut og skrur inn igjen en sikring. Desuten så øker intensiteten på de gule lappene. ”Din tur til å vaske trappene!”, ”Husk å vaske steikepannen skikkelig når du har brukt den!”, ”Tørk av badegulvet når du har dusjet!” Jeg bestemmer meg for å ta i bruk alle midler for å skaffe meg en annen plass å bo i en fart. Forbasket irriterende at jeg må betale to måneders leie her.