Jeg har vært student i Bergen i tre uker nå. Jeg er godt i gang med ex-phil og metode og har vendt meg til rutinene i Hans Holmboesgate. Jeg er på hils med mann og kone som driver mikro-kolonialen rett over gata.
Jeg er også introdusert for begrepet ”kollokvie”. Jeg kar kollokvie i både exphil og metode. Siden ex-phil kollokviene er ordnet fakultetsvis er det de samme folka begge steder. Vi har kollokvie fire ganger i uken.
Vitenskapsteorien går greit.
Filosofihistorie er dørgende kjedelig, men går i og for seg greit å lære seg tankene til Døde Gamle Menn. Logikken sliter jeg med.
Det kom neppe som noen overraskelse på mine omgivelser at logikk ikke er min sterke side. Min hang til kverrulering får ellers godt utløp på disse kollokviene og jeg er redd jeg bidrar mer til forvirring enn forståelse i gruppen.
Mine medstudenter på kollokviegruppen kommer med tre unntak alle fra bergensområdet. Jeg holder meg mest med Eivind. Eivind er fra Gudbrandsdalen og snakker dialekt. Dialekten her bare så vidt forståelig for oss byfolk, og bruker grammatikk og ordstilling fra 1300 tallet. ”Ska øss gå i kantinum?” spør Eivind. ”I he tvende tikrone i broka. E gjer på kaffi!” sier han og vi stirrer måpende og uforstående til vi får decifferert meldingen.
En jeg ikke er så mye sammen med men som jeg legger merke til er Alvilde fra Stord. Alvilde er en amazone, en barbarkvinne. Hun er to meter høy, men verken spinkel eller godt-i-hold. Alle proporsjoner står i forhold til hverandre. Totalinntrykket er imponerende. På avstand ser hun helt normal ut, når du får henne på nært hold du ser at hun er et nummer større en sine medsøstre.
Hun er nyforlovet og nyforelsket, men typen jobber i England og er bare i Norge annenhver måned. Vi andre aner at dette ikke er det beste utgangspunktet for et forhold, men holder klokelig kjeft. Jeg burde i alle tilfeller ikke snakke for høyt som har kjæresten min i Stavanger. Det vil helst gå godt tenker jeg.
Husverten min har det med å kommunisere med oss leietagere ved hjelp av post-it lapper. Det henger post-it lapper overalt.
På speilet i gangen, over telefonen, henger en lapp: ”Dersom noen ringer og vil ha leilighet så vennligst gi meg beskjed!!!”
Akkurat som vi ikke har annet å gjøre enn å være telefonvakt for dusten. Det henger også en lapp med påskriften: ”Max. 10 minutter pr. samtale!!!” Og da snakker vi inngående samtaler. Telefonen er naturligvis stengt for utgående.
I 1991 hadde vi ikke mobiltelefoner i allmenn bruk. Når jeg skulle ringe hjem så måtte jeg finne en telefonautomat og mate den med mynter eller telekort. Det ble stort sett en av telefonkioskene utenfor Grieghallen.
På døren min hang det en dag en lapp. ”Jeg vil gjøre oppmerksom på at det ikke er tillat med overnattingsgjester uten nærmere avtale!!! ref: husreglene”
Jeg hadde da ikke hatt noen overnattingsgjester. Hadde det enda vært så vel. Jeg slo meg til ro med at lappen nok var myntet på noen andre. Jeg finner snart ut at dette var husvertens oppfatning av å gi skriftlig beskjed om endringer i leiekontrakten. Det kom til stadighet nye tillegg:
”forbudt å lage mat etter kl 2200!!!!”.
”Ikke åpne døren for folk du ikke kjenner!!!”
”ikke slipp inn kattene, det er forbudt med kjæledyr her!!!” og så videre.
En hard morgen etter en hardere kveld rusler jeg opp i dusjen jeg deler med alle andre som bor her. Det er tomt i huset. Alle har gått enten på jobb, universitet eller arbeidskontor. Jeg er trøtt, gretten og aldri så lite fyllesyk. Jeg konstaterer at noen har knabbet barberskum av meg. Det går ikke an å ha noe i fred. Maten forsvinner i kjøleskapet, kaffen forsvinner fra kjøkkenskapet og nå altså barberskum. Jeg bestemmer meg for å ta alle toalettsakene mine med meg ned på mitt eget rom.
Jeg går inn i dusjen og ser at noen har klistret opp en post-it lapp inne i dusjen: ”Ereksjoner forbudt i dusjen!!!” Det var ikke tvil om hvem som hadde hengt den opp. Utropstegnene var ikke til å ta feil av.
Jeg ruslet ned på rommet mitt, fant en gul lapp selv og skrev: ”Er det lov med en liten grisevits blant venner?” Ruslet så humrende fornøyd ut for å lufte vettet. På ettermiddagen gikk jeg rett på jazzklubben.
På natten, når jeg kom hjem, gikk jeg på badet for å slå lens. Det hang en lapp under min lapp: ”Dette var ikke en spøk!!! Slikt svineri henvises til toalettskålen!!!!!!!!”
Hva mente han egentlig? At det var forbudt å ta seg en håndjager mens man dusjet? Det kunne være mange gode grunner til ikke å gjøre det i en fellesdusj, men derfra og til å gi generelle forbud mot ereksjoner var det vel et stykke? Jeg orket ikke å ta diskusjonen. Noe senere i uken kommer det en lapp fra husvert i postkassen. ”Det vil 15.09 bli foretatt utvasking av bad og fellesarealer. Regning pr. boenhet blir kr 250 som legges til neste måneds husleie”
Den mannen irriterte meg, men det skulle bli verre.