Verdens absurditet er fremdeles påtagelig. Ikke minst ettersom jeg nå er invitert inn ett sted der jeg for mindre enn ett år siden ville blitt skutt etter for å gå forbi.

Det finnes forøvrig en plan som vil gi meg mye å gjøre fremover, men som også vil ta meg steder jeg bare kunne drømme om å besøke tidligere.

Verden virker ikke så fiendlig lenger. Det går fint, men inimellom murrer dyret og gir beskjed om at ryktene om dets død er noe overdrevet.