Det nærmer seg helg igjen. Dagene og ukene bare flyr av gårde. De siste to ukene har egentlig ikke vært så stas. Jeg vikarierer i den jobben jeg hadde for fire år siden, og det gir en følelse av ikke å ha kommet noen vei i livet. Dessuten; da jeg var her sist var vi fire personer som satt her. Nå er det bare ett stakkars menneske igjen. Selvfølgelig er noen arbeidsoppgaver tatt inn til sentrale organer, men spennet i det du skal gjøre er like stort som da vi var fire her. Det betyr at jeg må koordinere folk på fire store fagområder samtidig være varemottak, vareutlevering og logistikknutepunkt med kontakt mot linjegods, ups, dhl og all de der.
Dessuten så har jeg min egen jobb å ta meg av.
Det er mange baller å holde i luften, men jeg har innimellom den gode følelsen av å mestre alt. Det er en god følelse. Dessverre er det noen dager da alt ser ut til å falle sammen og jeg tenker at i dag, i dag blir jeg avslørt og avkledd og alle forstår at jeg bare er en amatør, dilletant, skrytepave og juksemaker.
Jeg tror og håper at når ferien er over og alle er tilbake. Når jeg får konsentrere meg om det jeg faktisk er ansatt til å gjøre, da blir alt så mye bedre.
Dagens høydepunkt. Lang prat med en italiener fra en av leverandørene. Han snakker så fantastisk engelsk med italiensk swung at jeg blir helt lattermild. Jeg ser ham for meg i andre enden av telefonen iført mørk dress med nelik i knapphullet, borsalino og et lite maskingevær…