Har akkurat formelt akseptert tilbudet fra ny jobb, hilset litt rundt i gangene og sånt. Fremdeles noen av «den gamle gjengen» som jobber der underlig nok.
Følelsen av å bli lurt har avtatt noe, og det er tydelig at bedriften har endret seg totalt. Da jeg sluttet der for fem år siden gikk man og tråkket i gamle spor, og de to tre folkene som var interesert i forskning og utvikling ble mobbet og ledd av. Markedet var på vei ned, men snart skulle det snu og alt bli som før. Det var ingen grunn til å hive seg på nye og uutprøvde ting.
I dag ser det ut som det er dette som er hovedstyrken. Hovedgesjeften er fremdeles «melk og brød», men alle lot til å ha sin egen seksjon med «Foccatia og cappucino» om dere forstår. Mye av dette var litt sært og spesielt, men hadde sin nisje. Desuten hadde ledelsen forstått at nisjeproduktene kunne være bakveien inn hos nye kunder som ellers ikke ville kastet så mye som et blikk i vår retning. Kort sagt: Det var ikke mye av det gamle Televerket igjen i bedriften (men de hadde beholdt «Tormod-dagene», to ekstra fridager som ble gitt av daværende Telenorsjef Tormod Hermansen som plaster på såret for at man ikke lenger hadde en bråte statlige ordninger på arbedistid og ferie).
Jeg likte spesielt godt da en av «gamlekara» fra det som den gang var telefoni/PABX avdelingen hørte at jeg skulle begynne igjen sa «Godt; da begynner de gamle gode folka, de som virker, å komme tilbake igjen» mens hans tidligere sjef, og nå distriktssjef, sto ved siden av oss. hir hir
En liten oppsummering av andre saker:
– Jeg skal bli onkel. Min søster skal etter planen nedkomme i septober/oktember deromkring.
– Jeg har fått meg FM-sender til Creativen min og kan nå høre musikken min på radien. Meget kult.
– Jeg har ennå ikke bestemt meg for om Waterboys var bra eller dårlig. Tror den var bra men at opplevelsen ble ødelagt av:
1. Idioten foran meg som klinte med dama hele konserten. Begge var 50+.
2. Idiotene som aldri er på konsert ellers, og ikke skjønner at det er uhøflig og dumt å klemme seg igjennom publikum på langs mens man holder fire halvlitere i hendene.
3. At jeg ikke traff lurvelille med venner
gah!
Superdårlig samvittighet for at jeg ikke dukka opp!! I løpet av en time gikk jeg fra «yay konsert» til «gub je dror je døhd…» jeg var potte tett og svimla og hosta. Jeg hadde nok bare blitt stående og snørre deg på armen og ikke hørt noe av konserten fordi jeg var så tett! gah..
Vi får ta det igjen nestegang da!
og så kan du jo si i fra litt før når du skal på konsert da, at jeg ikke bare ser det i en bisetning her eller får vite det i etterkant sånn som sist gang da vi sto ved siden av hverandre uten å vite det.. 😉