Sola skinner og jeg er så glad
Sånn er det nesten ihvertfall. I begynnelsen av uka ver jeg på kurs i Risiko og sårbarhetsanalyse her.
På morgenen siste kursdag fikk jeg en telefon jeg skulle ønske jeg ikke hadde fått. For å gjøre en lang historie kort så ble jeg over bordet tilbudt en lederjobb i en bedrift som er restene av den avdelingen i telenor jeg jobbet i fra 1998-2002. Da jeg sluttet i 31/12-2001 så var det ikke etter eget ønske men en kombinasjon av generele nedskjæringer som hele bransjen måtte gjennomgå i den perioden og en distriktsjef som ikke tålte fagforeningsfolk og benyttet enhver anledning han hadde til å bli kvitt dem. Han er borte nå, og da de trengte en serviceleder for sørnorge hadde flere av ledergruppen uavhengig av hverandre bedt den nye distriktsjefen ringe meg. Særdeles smigrende, og antageligvis 150 – 200 K mer i året.
Er jeg helt idiot som nesten helt sikkert har tenkt å si at jeg ikke er aktuell for jobben?
Jeg mener: Bytte ut dette (bildet..) mot dette
man kan si mye fint om 200 K mer i året..
men nei, jeg syns ikke du er helt idiot:)
Forresten, jeg har en tripod her osm er din; noen sjenase forat du kommer til molla any time soon?
Hmm.. ingen så må du høre på hva du vil… Jeg hadde nok gått for Telehor-jobben, men ikke bare fordi det er mer penger, men mer fordi jeg ikke er en ut-i-naturen-type 😛
Jeg trodde jeg var kvitt tripoden nå jeg…
Dersom du ikke vil ha den så vet du kanskje noen andre som trenger en sånn?
ga du den vekk?!
Og her har jeg gått hen og kjøpt meg en ny (på salg) for at du skulle få igjen din..
Jeg opplevde akkurat nesten den samme situasjonen. Jeg kom fram til at 200K (Eller nærmere 300K som var differansen i mitt tilfelle) ikke er nok for å ha en jobb du mistrives i.
Hedgard
og jeg var SÅ stolt!! *lykke*
Jeg satt i en aldeles fantastisk jobb på biblioteket på NVH en periode, som jeg nesten ikke tjente penger på i det hele tatt. Og så fikk jeg en sånn telefon, og det var ikke engang snakk om 100K, men når man er småbarnsmor og hovedforsørger i en liten familie kan man liksom ikke bare tenke at jamen jeg er så glad i alle bøøøøøkene!!!. Så jeg tok jobben, og savner fremdeles damene på biblioteket. Må man, så må man. Men jeg har full forståelse for at du takker nei, hvis du føler at du har mulighet til det og trives der du er.
Evt kunne jeg alltid trengt en om ikke noen nærmere dukker opp…
Full forståelse.
Jeg sitter jo nå i den fasen av livet hvor man lever av lånte penger og tenker på den jobben man skal få hvor man LIKER å jobbe, og ikke bare gjør en kjedelig rutine – den drømmen om å ikke måtte gjøre noe man mistrives med for pengenes skyld.
DVS, om du klarer deg greit økonomisk med jobben du har nå, behold den 🙂
Dersom ikke allerede har gitt den bort og dere finner en fornuftig måte å transportere den opp til deg på så er den din.