Herregud, jeg er gammel

Akk ja!

I dag burde jeg kanskje ha gitt et litt mer utførlig referat fra ferien. Det skal jeg ikke gjøre. Jeg vil bare fortelle at fra og med i dag er jeg far til en skolegutt. Min lille 6 årige sønn har begynt på skolen.

Jeg er forferdelig stolt. Jeg er også litt redd og engstelig på hans vegne. Selv tar han det hele med tilsynelatende stor ro.

JEg er også litt usikker på egne vegne. Vil jeg ha det som trengs til å følge ham opp? Jeg forventer ikke at han leverer noen doktoravhandlig før fylte femogtyve. Jeg insister ikke en gang på noen akademisk løpebane, men jeg vil så gjerne at han skal like å gå på skolen. Alt blir så mye enklere da. Jeg hatet skolen helt frem til første gym, og mye på grunn av dette (tror jeg) slet jeg unødvendig mye med skolearbeidet de siste tre årene.

Det så ut som han trivdes de få timene vi var der i dag ihvertfall. Ny flott ransel («Bergans» insisterte hans far på..) Kult penal (lego..) med både blyanter og tusjer.

I klassen hans har han to han kjenner fra før, så venner har han. Alt ligger til rette.

..men jeg føler meg plutselig litt parkert, litt grå i lakken og rusten i kanalene…