Pluss en grad.
Da jeg bodde hjemme, før jeg flyttet til Bergen for å lære meg veldschmertz, kikket jeg alltid på termometeret utenfor kjøkkenvinduet når jeg sto opp. Det var en helt irrasjonell handling. Jeg skulle ikke bruke kunnskapen om antall grader celsius til noe. Kalenderen og den visuelle vurderingen av været var det som avgjorde hvordan jeg burde kle meg. Burde kle meg..
Jeg kledde meg nemlig alltid i det samme. I hvert fall i mine tre lykkelige gymnasår. Kledningen var armyboots med raggsokker, dongribukse av billigste sort, belte med stor messingspenne, T-skjorte med Islender eller Setesdalskofte oppå og over dette en gammel sid skinnjakke som pappa hadde kjøpt i London i 1975 under et anfall av trang til å følge datidens mote. Den var aldri brukt før jeg tok den i bruk i åttende klasse, i 1986.
I dag var også gradestokkinformasjonen uten noen særlig nytteverdi.
Jeg jobber innendørs, på tross av at jeg en gang lovet meg selv at jeg aldri skulle ha kontorjobb, og kjører bil til jobb. Jeg kunne fint a gått i shorts og T-skjorte uten nevneverdige problemer. Det har likevel blitt en vane å sjekke termometeret hver morgen.
Jeg leverer poden i barnehagen, kommer på at jeg har glemt laptoppen hjemme. Kjører hjem for å hente den og bestemmer meg for å gå på jobb. Spasere.
Det er kaldt å gå. Jeg har hendene i lommen og Pearl Jam på øret. Jeg er levende.
Jeg er sent ute. Klokken har passert 0800. Alle fjortisene er på vei til skolen som ligger mellom meg og jobben. Jeg ser dem gå raskt oppover bakken. Noen målbevist og energisk. Noen bare fordi de ikke har lyst til å komme for sent. På vei for å lære seg basisen de trenger for å bli middelmådige kapitalister. På vei for å indoktrineres til et liv i lydighet mot systemet. Det perfekte systemet, der feil og mangler skyldes svik og kun er av forbigående karakter. Om det er feil i fasiten skyldes det trykkfeil.
Det er rart det der med sånne termometer, jeg har ikke sett på et siden jeg bodde hjemme, og jeg har klart meg helt fint. Likevel har det stått på ønskelista mi til jul de to sisste årene. Det er et eller annet med det der med å vite hvor høy eler lav temperaturen er til et hvert tidspunKt, man har egentlig ikke noen nytte av informasjonen, men, jeg vet ikke om du er enig her, når man skal snakke med noen man ikke har snakket med på lenge kan det være greit å vite hvor kaldt eller varmt det er, så har men noe å snakke om før man beveger seg inn på ande litt mer personelige tema.
«Det er kaldt idag» «ja, det er det gitt» bryter ikke isen på samme måte som: «Det er kaldt i dag, hos oss var det minus femten grader» «Neimen, sier du det? Hos os var det bare åtte. Rart hvordan temperaturen kan være så forskjellig når vi bor så nærme hverandre.» osv. osv.
Men det var da min mening!