Jeg var akurat ferdig med middagen når telefonen ringte.
«Dette er vakthavende ved sivilforsvarsdistriktet. Vi har fått en forespørsel om bistand fra Politiet. Hvor fort kan du møte i leiren?»
Jaja, det var den rolige fredagskvelden i hjemmets lune ro. Jeg hadde akkurat lovet fruen at hun kunne ta seg en handletur alene. jeg skulle ta meg av våre søte små. Få dem i seng, tannpuss og slikt som småbarnsforeldre må slite med før de virkelig kan ta helg.
Naturlig nok sto ikke stemningen i taket…
Det er en naturlov. Slikt som dette skjer ikke onsdag formidag. Det er fredag etter fire. Garantert.
Uansett, det var ikke annet enn å forlate en sur frue og komme seg avgårde i en fart.
For å gjøre en lang historie kort: Her kan du lese om hvor jeg tilbragte fredagskvelden min.
Karen helt bakerst på bildeti artikkelen, han som står til livet i snø, det er meg.
Det er artig å få være med på sånt, særlig når det går så bra som her. WAF’en (wife acceptency factor) er likevel ikke høy på slik aktivitet (selv om jeg strengt tatt ikke har noe valg, det er ikke noen frivillig organisasjon jeg er med i akkurat) og jeg må anstrenge meg for å være god ektemann resten av helgen.
