Etter fjorårets heller flaue ferieavvikling der vi aldri klarte å bestemme oss for noe som helst og alt kokte bort i kålen har vi i år tatt grep og vært ute i god tid. Lørdag kveld ble det derfor tatt noen knallharde beslutninger og disse ble satt ut i livet.
Familiens 2006 ferie vil derfor bestå av to uker i leilighetshotell på Kreta. Depositum er betalt så nå er det for sent å angre. Vi er veldig komfortable med dette. Barnevennlig og «sjangs for far til å se noe ruiner». Varmt, solrikt og «eksotisk» men likevel så turistifisert at det er mulig å oppdrive en edru lege dersom noe skulle skje.
(Så har jeg en bønn til folket, eller aller mest til ca. to av dere.
Jeg trenger minst to uhildede men oppegående mennesker til å lese grønsjene mine (og evt. annet) før de blir publisert, for å komme med flengende kritikk, gode råd, og velmente tips. Målet er for min egen del å bli bedre rett og slett. Betalingen blir av det mer symbolske/kred-byggende slaget, men jeg lover å spandere øl dersom jeg skulle komme til å treffe dere i RL. Ta kontakt på tuilui@yahoo.com dersom du har lyst og anledning til å hjelpe)
Jeg er glad for at far får presset inn noen ruiner. Galme stener er kjekt, og en tur uten blir kanskje ikke helt det stamme. Kanskje småfrøene ikke er helt enige enda. Jeg er nysjerrig på hva som skjedde i fjor, dog.
For å være helt ærlig (og blond) forstår jeg ikke helt hva grønsjer er. Er det.. prosastykker?
Grønsjene mine er «sanne historier fra virkeligheten» om livet mitt, som student og arbeidersønn, i Bergen på beegynnelsen av 90-tallet. Kall det gjerne prosastykker. De har fått navn etter musikkperioden «grunge» (av spraakraadet anbefalt skrevet på norsk som «grønsj». Les hva jeg skrev om perioden her
Om du orker kan du lese alle grønsjene mine her