Noen ganger får jeg en følelse av at alt er over. At jeg når har levd det jeg skal leve, at jeg har gjort det jeg skal gjøre, og nå bare skal klamre meg til livet til avkommet mitt er gammelt nok til å klare seg selv. Skaffe seg mat på egenhånd.
Hva har jeg å se frem til? Mer dødsfall og sykdom blant venner og familie etter hvert som jeg blir eldre.
Reiser? Eksotiske steder rundt iverden som kan besøkes, men der Mcdonalds og Amstel Bier allerede har vært i tyve år, og der alle heller vil selge og smiske til meg i stedet for å vise frem stedet.
karriere? Jo lenger opp og frem du kommer jo flere er det som bare venter på en sjanse til å plassere en kniv mellom skulderbladene dine. Jeg er ikke redd forå få fiender, menjeg vil gjere få dem for noe jeg sier eller gjør, ikke for noe jeg er.
Kropp og helse? Det er et faktum at man må trene mer og oftere for å holde stilen når man blir eldre enn når man er ung. Enda værre for meg som aldri har vært noen treningsfanatiker. Dersom du tar ett riskorn og legger i et glass for hver gang du har sex før du er 30 og tar ut ett korn for hver gang etterpå så blir glasset aldri tomt.
Mat og drikke? Vinene blir likere og likere for å «tilpasse seg markedet», for prisen av en eksepsjonelt god middag på resturant kunne en familie i Kongo har mat i et år. Slikt setter en flau smak på Foie Gras’en. Jeg hater global økonomi og «markedet»
Burde blitt til sengs idag og drukket whisky, men jeg har «ansvar for bedriften og familien».
Hvor mange av dem som tørner og havner på tung medisin under mild men bestemt overvåking er egenltig bare lei av å ha «ansvar»?
Kjærleiken i en ektefelle og to barn?
Det er mer enn vi i ensliges landsforbund har;)
sant, men:
«Kvar ei glede her i verda, betalast skal med sorg.»
Eller kvart kyss med to måneders sorg.
er det det som er standardstraffen for tiden?
ja ja, det høres ut til å stemme 😉