I dag var jeg på jobb kl 0610. Dette er uansvarlig tidlig.
Grunnen var at Jeg måtte kjøre så mange rapporter som mulig før butikkene åpnet kl 1000 siden det ramlet inn klager på at systemet gikk tregt i hele går. Jeg vet at dette var min feil, men hva skal en stakkar gjøre. Økonomisjef vil ha tall. Styret vil ha budsjett.
I tilegg skulel jeg teste en liten programsnutt som ville liste ut alle de tallene jeg trengte og legge dem i en flatfil slik at dette kunne vaskes i excel og muligens brukes til å verifisere tallene fra de andre rapportene og hvis Gud, Allah og Buddah stod oss bi så kunne denne programsnutten spare oss for alt dette klattet.
Motivasjonen min for å stå så tidlig opp var altså de aller beste.
Jeg startet opp maskinen, staret applikasjonen og satte i gang første rapport. Deretter gikk jeg til en annen maskin og startet testingen av programsnutten. Samtidig formaterte jeg en privat harddisk til en kollega. Hun har IT-dysleksi, men tenåringsdøtre som har fyllt familiens PC med MP3, MPG og annen morro. De trengte mye mer plass.
Jeg ruuulet kontoret og multitasket som bare juling.
Alt dette før klokken var 0700.
En god begynnelse på dagen var det jammen meg!
Derifra har det gått sakte men sikkert nedover. Både reapporten min og testen min har gått i deadlock (a.k.a «heng» eller «frys») Jeg ringer vår kjære systemleverandør og vi finner i felleskap ut at feilen er på vår side, at admin-passord er endret siden sist, og at det er en god stund til noen av mine IT-kollegaer med rett passord er på jobb.
Jeg stikker hjem for å få poden i barnehagen.
Hjemme får jeg vekket poden. Etter mye frem og tilbake med hensyn til klesvalg får jeg omsider vasket og kledd ham. Jeg får laget frokost og får skuflet ham ut døren.
Han vil at vi skal sykle i barnehagen. jeg kikker på klokken, nekter og setter ham i bilen. I bilen drar han frem trumfkortet sitt: «Du lovte i går at vi skulle sykle i dag» Han har helt rett, jeg hadde bare glemt det.
Ut av bilen. Frem med sykkelhjelmer og refleksvester. Sykkelen trenger å pumpes. Jeg pumper og alt er bra. Da jeg skal ta pumpen av ventilen klarer jeg på et eller annet vis å gnisse sykkelslangeventilen mot kanten på hullet i felgen slik at det sier pofssssssst! Og der et hjulet puktert og flatt.
Inn med sykkelhjelmer og refleksvester igjen. Ut i bilen . Poden er sur. Jeg er sur. Leverer ham i barnehagen. På vei ut porten kommer jeg på hvorfor jeg hadde sagt til poden at vi skulle sykle i dag. Fruen skulle ha bilen.
Hjem igjen med bilen. Siden sykkelen er pungtert blir det å spasere på jobb igjen. Kommer på jobb en halvtime senere enn beregnet og forespeilt. Rapportene mine virker fremdeles ikke.Og…
Butikkene åpner nå…
Thank God its Friday