Helgen ble dominert av søk etter en savnet mann på Hana utenfor Sandnes. For min del gikk alarmen kl 0900 på lørdag morgen, men da hadde mannen vært savnet siden kl 1830 fredag kveld. Hele lørdagen gikk. Først strandsøk fra Sandnes sentrum og utover mot Hanabryggene. Naust, byggeplasser og båthavner ble gjennomsøkt. I en mørk kjeller på en byggeplass fant jeg en radio som stod på. Ved siden av sto en kaffetrakter med nytraktet kaffe. Det var ingen å se i hele kjelleren. Creepy.. Aftenbladet var og tok bilder av oss.
Deretter fikk laget vårt i oppdrag å søke skrenten bak Hana Kirke. Til slutt ble vi sendt til Dale (tidl. psyk. sykehus, nå også asylmottak og diverse) for å gå et stisøk ettersom den savnede hadde jobbet der en gang. Vi skulle bl. a finne en hytte som var mye i bruk av de ansatte på Dale i gammle dager. Nydelig terreng, men forferdelig vanskelig å søke. Vi fant hytta etter mye om-og-men og kontakt med lokalkjente på radio.
Bilde042.jpg
Originally uploaded by tuilui.
Da vi hadde funnet hytta og fått passet grundig påskrevet av en psykriatisk pasient som hadde kaffepausen sin der «dåkker er rævhol. Dåkkår e rævhol. dåkker e rævhol» osv. osv Ble vi ropt inn til KO for å få tildelt en søketeig i nærheten av der mannen sist ble sett for å gå finsøk eller manngard om du vil. Med på mitt søkelag var det meg og to andre fra SF, en fra Røde kors og en hundeekvipasje som jeg antar var fra NRH. Vår søketig besto av alt man kunne ønske. Myr, kratt, fjellknauser og steinur. Desuten innmark med kyr og utmark med sau. Det er ikke lett å holde retningene i slikt terreng, men ved hjelp av kart og kompass fikk vi ihjerfall gjennomsøkt området grundig og systematisk. Manngarden vår overlappet noen steder, men ingen deler av søketeigen var utelatt ihvertfall.
Vi kikk til bake til søksleder og meldte av vår teig. Klokken var nå 2000 og flere av oss hadde vært i søk i mer enn 24 timer, selv jeg som bare hadde vært i innsats i 11 timer kjente det på kroppen. Gammel og utrent tenkte jeg, dette er pinlig. Jeg må komme i bedre form…
Nye og friske manskaper var på vei inn så vi takket for oss og dro ned til KO.
I KO var det kaffe og wienerbrød. En politimann bommet oss for en cola. «Trenger noe med ekte sukker i. Her er det faen bare lettbrus..» Jeg følte meg mye piggere etter kaffe og mat. Det gikk opp for mag at det var første kaffekopp siden jeg ble oppringt ved frokostbordet. JEg følte meg i mye bedre form, men vi fikk beskjed om å dra hjem, sove, spise, slappe av, og melde oss i KO søndag morgen kl 2000. Jeg skulle egenltig ha vært i selskap hos min søster i anledning vår tantes besøk i byen, men fruen og ungene hadde måttet dra dit allene. Jeg ringte lillesøster for å høre muligheten for noe rester, men alt var oppspist. dritt!
Vel hjemme kunne fruen fortelle at maten hadde vært fantastisk og vinen god. Jeg nuket noen ostesmørbrød i microen og tok meg en øl.
Morgenen etter. Søndag. Finsøk i skog og kratt. så noen sau, trødde i ei myr og kjente lørdagen i legger og lår. Ca kl 1130 blir den savnede funnet i live.
edit mandag kl 1020: Det viser seg at den savnede var far til en av mine kollegaer på økonomiavdelingen. Det er fanden meg en liten verden vi lever i…
Det var da godt!
Fint at det går godt innimellom også. Forøvrig veldig mystisk med den forlatte radioen/kaffetrakteren. Sånne små historier man aldri helt finner ut av.