Ferie 2005 første del

Familieferie overstått, vår for anledningen innkjøpte nakkestøtte-DVD var en stor suksess. Poden satt som en tent lys omtrent hele kjøreturen. Da var det verre med nurket. Hun fant seg ikke i å være fastspent i en stol med ryggen mot kjøreretningen når hun var våken.

Da skal man underholdes. Her er en dag for dag oversikt med noen hotell-referanser.

Søndag: Vi hadde første overnatting i på Fossli Hotell i Eidfjord søndag til mandag. Fossli hotell har antageligvis den beste lokaliseringen i Norge med tanke på turisme, men desverre er dette alt de har. Selve hotellet ble bygd i 1900 og pusset opp i 1950-og-noe. Siden den gang har det bare vært tilfeldig og moderat standardheving, og jeg mistenker egentlig 1950 oppussingen for å ha droppet rommet vår lille familie fikk tildelt. Foruten at det var direkte iskaldt og at dusjen var plassert slik at man kunne sitte på dass å dusje så virket det som om inventaret enten var laget på skolesløyden eller kjøpt på ikea rundt 1970. (Og de ventet fremdeles på de siste skruene…) Det var i hvert fall ikke verd prisen.

Rett skal være rett, maten var veldig god, Jeg kan tilgi mye for en perfekt stekt fjellørret, så alt i alt var det ikke så ille, men…

Mandag: Avreise østlandet over hardangervidda. Flott vær, flott utsikt. Lunsj i Valdres som av fruen heretter bare omtales som cowboy-land. Flere store beltespenner og skinnjakker med frynser på armene har vi ikke sett siden Bobby Bare spilte i Figgjohallen, og mennene var ikke bedre de heller..

Vi ble i vår urbane påkledning umiddelbart tatt for å være tyskere. Hutte-meg-tu.

Turen gikk videre til Hafjell. Her bodde vi på Quality Hotel & Resort Hafjell, et av de overlevende hotellene fra lillehammer-OL, og det viste seg at det var rett ved siden av der jeg bodde da jeg var på Geografi-ekskursjon til mjøsbygdene i 1992. En aldri så liten tur tilbake i tid altså. Mer om dette en annen gang. Vi handlet digg på Coop

Tirsdag: Hunderfossen familiepark er nok helst for de aller minste (3-9 år) og ganske så gutte-orientert dersom vi ser bort fra eventyrbiten da. Det gikk mye i biler for å si det slik. Fra de minste radiostyret til de store besnindrevne.

Ellers var det et meget behagelig nivå på kjøpepresset. Hunderfossen tilbyr digg og mat, men utover det så var det langt mellom souvernirsjappene, og produktifiseringen hadde ikke gått helt av skaftet slik som hos en viss dyrepark på sørlandet. Vi var der en hel dag og fikk med oss showet til Asgeir. «Sjefen over aller sjefer» vet dere.. Asgeir ankom scenen på harleY mens gitarriffet fra «Smoke on the water» lyder over høytalerene. Skikkelig tøft… Han hadde med seg et sidekick som bar store deler av showet med sin særdeles enkle, men hysterisk morsomme og bra gjennomførte «mann faller på rumpa» humor. Etter showet signerte Asgeir bøker og plakater og lot seg fotografere sammen med barna. Et veldig bra og populært tiltak. Poden var sånn oppe i skyene at jeg tror ikke han har kommet helt ned ennå.

Onsdag: Dagen etter var det oss voksne sin tur, Shopping i Lillehammer, og et lite besøk på maihaugen. Der klarte poden å skalle bakhodet i et steinbord. Blod fra hodet er en effektiv showstopper for små gutter, så maihaugbesøket ble noe kortere en planlagt. Vi fikk likevel besøkt familien som bodde i Lillehammer anno 1930 med høner i bakgården og vedkomfyr på kjøkkenet. Vel verd et besøk dersom dere er i nærheten.

Torsdag: Etter å ha pakket ned bilen igjen satte vi kursen for Oslo og slekta.

Sjekket inn på Rainbow Hotell Oslofjord Greie rom, litt 80 tall, oppusset til sent 90 tall. slitent bad med knuste fliser.

Kaffebesøk hos tante på ettermiddagen, hun så sliten og trøtt ut og jeg mistenker henne for å ha tekstet søskenbarnet mitt om en redningsaksjon for hun kom plutselig på besøk med en «har du glemt at vi skulle på IKEA i dag?» greie. Tror ikke tante helt har kommet seg ovenpå etter at mamma døde. Hun har selv klart seg igjenom noen heftige cellegift runder og det føles nok på en måte bittert. Det er likevel kjipt at hun ikke fikser å se slekta. Hun fylte 50 i mai, men hadde bare et lite selskap for de geografisk nærmeste slektningene, og hun ville ikke ha noen presanger. Alt skulle gå til kreftforeningen. Vi dro derifra ganske tidlig siden vi ikke hadde spist middag. Vi handlet mat på KIWI sandvika. Det ble middag og kveldsmat i ett.

Fredag: Rakk såvidt frokost, og en gesjeftig hovmester/frokostvert stakk av med Frøken Una for å vise henne frem til de andre babyene i frokostsalen. Han fant barnestol selv om jeg sa at hun ikke kan sitte selv ennå. Veldig servicevillig, men ganske påtrengende tilstedeværelse under hele frokosten. Greit nok at jeg virrer litt rundt meg selv på sånne frokostbuffetter, men la meg få lov til det da. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg leiter etter noe…

En kjapp tur til sentrum med den årlige promenade på Karl Johan. den hdde desverre ikke forandret seg noe særlig. En tur på Fru Lyng på Sten og Strøm (poden og meg på leketøybutikken) Sten Og strøm har fanden meg pusset opp de siste fem årene. Skal det aldri ta slutt?

Besøkte Morfar på Ammerud. Han begynner å bli veldig gammel og veldig sliten. Han har det med å sovne i stolen ute på verandaen og har derfor armene dekket av andre og tredjegrads solforbrenninger. Han blomstret opp når han fikk Una på fanget og blunket lurt til Poden flere ganger. Han skjelte ut Høybråten og snakket om gamle dager. Det er ikke noe i veien med åndsevnene hans, og han leser nok mer aviser enn døtrene hans er klar over. Vi spiste vafler og drakk kaffe. Han snakket masse med Una som smilte og pludret. Han har en egen barnestemme som jeg husker fra jeg selv var liten. Ikke tre oktaver opp som så mange andre, men en stille og rolig snakkestemme. Avslappende og behagelig å høre på. Ikke noe babyspråk men skikkelige ord.

Etter noen timer så han tydelig sliten ut og vi fant ut at det var på tide å gå. Jeg tekstet kompis og frue som bor på Sagene om det passet med besøk. Vi hadde snakket sammen tidligere og da var han ikke helt sikker.

Det passet fint og vi dro ned dit. De spanderte hjemmelaget middag, og laget smoothie til dessert. Poden fulgte storøyd med. Vi oppdaterte hverandre på sladder. En flott kveld etter en følelselmessig anstrengende dag.

Rakk såvidt frokosten igjen, samme gesjeftige frokostvert, fikk poden til å fylle på tallerkenen sin med ting som barn vanligvis liker men som vår gullunge hater som pesten. Han surnet såpass av dette at han ikke ville spise noenting. Takk skal du faen meg ha kelnerfaen! Vi fikk tilslutt poden til å ta en litago-youghurt. Satte så kursen for Sørlandet med Stavanger som hovedmål og Kristiansand som delmål. Vi hadde egenlig ikke noe håp om å nå helt hjem, men frøken Una sov fra Drammen til Arendal og begge to sov fra Kristiansand til Moi og da er det ikke noen sak. «Fina vere, beine veien» som vi sier her på nordjæren.

Vi stoppet for å spise lunsj og fylle bensin ved et kjøpesenter kloss i E18 i Arendal. Poden holdt på å bli påkjørt av tyskproduserte biler med Bærumskilter gjentatte ganger. Det er vist helt normalt å holde 50 på parkeringsplasser i Bærum…

Middagen ble inntatt stående på texacoen ved Bens Cafe på Helleland. Bensinstasjonburgere er bare vagt i slekt med det vi kaller mat, det skal jeg ikke prøve meg på flere ganger.. Fruen tok en trailerdog og gjorde nok et heldigere valg. Man skal være ganske håpløs for å bomme på tilberedningen av en pølse.

Dette var den foreløbige ferien vår i kronologisk rekkefølge.

Følg med på neste episode om en måneds tid..