Det nærmer seg ferie. Onsdag kl 12oo er det bye bye jobb for halvannen uke. Familien skal til Hunderfossen/Hafjell og så en liten urban avstikker til Oslo.
Cruiset er utsatt på ubestemt tid. Til tross for mange forståsegpåere som sier at det er veldig barnevennlig så tror vi ikke helt på at poden ville funnet seg til rette å en båt i en hel uke. Selv om vi antageligvis ville kommet billigere ut siden Cruiset er «alt inkludert» så blir det nok bilferie av et eller annet slag senere i sommer. Muligens en billig sydentur med leiebil til høsten. (Betingelsen for å dra meg med på sydentur er at jeg slipper å ligge på stranden. Jeg har hverken kropp eller tolmodighet til slikt).
Tradisjonen tro begynenr panikken å bre seg nå som det går opp for folk at jeg faktisk kommer til å reise, at det ikke er noe jeg bare truer med.
Dagen i dag har gått med til å forklare fortvilte medarbeidere at jeg ikke tar det så nøye at ditt og datt ikke blir gjort i mitt fravær, siden jeg ga ledelsen beskjed allerede i februar om mine ferieplaner.
Jeg kan være drittsekk når jeg vil.
Det blir morro når deg går opp for dem at jeg mener alvor med å ta ut fire uker pappaperm i august/september også. *sukk*