helgen

Besøk av tanter fra Oslo med barn og barnebarn. Konditoribesøk med dem og senere grillings hos lillesøster.

Lørdag formidag var vi i byen, og siden jeg synes shopping er omtrent like spennende som tannlegebesøk tok jeg på meg den tunge oppgaven med å stå utenfor butikkene og vugge vogna med frøken Una oppi. Jeg trives egentlig med denne rollen. Dessuten så treffer jeg innimellom kjente og kan slå av en prat. Noen av dem som passerer er folk jeg bare er «på hils» med. De har vært passasjerer på ferjene den gang jeg jobbet der. Det er folk som studerte sammen med meg, men som jeg ikke nødvendigvis hadde så mye med å gjøre. Det kan være gamle kongsgaard-tryner. Dere skjønner opplegget.

Mens jeg sto der på lørdag kommer det et kjent ansikt nedover, og jeg scannet hjernen for å plassere vedkommende i tid og rom. Det gikk trådt. Jeg viste at jeg hadde sett ansiktet, ganglaget var kjent, i det hele tatt. Jeg klarte bare ikke å komme på hvor jeg hadde ham fra. Jeg må ha lurt så lenge at han oppdatet at jeg kikket. Han hilste høflig og jeg hilste tilbake. Puh! Så var det ikke hjernen min som rotet, men hvor pokker var det jeg kjente ham fra. Han var for gammel til å være studie-bekjentskap eller kongsgaardtryne. Kunne det være en av hyttefolket på Kalvøy? Nei, ikke det heller. Venner av venner til foreldre eller svigers? Mulig, mulig….

Plutselig slo det meg i bakhodet. Jeg hadde sett ham på TV. Det var Nils Vogt. I Stavangers trange og sjarmerende gater er det ikke så vanlig med kjendiser, men dette var likevel litt pinlig.

Akk ja!

Søndag kveld var det noen pils med kompis. Det utvalgte sted var Cementen. Sjansen for at det hadde blitt et annet std er dog forsvinnende liten. Det måtte i så fall ha blitt Sjenkestuen eller Newsman og da bare hvis Cementen var full. Jeg innrømmer det gjerne. Når det kommer til vannhull er jeg et vanedyr uten like. Flott kveld som kunne vært ennå bedre dersom vi ikke hadde blitt forstyrret av en gammel bekjent av meg som ennå ikke hadde gått til innkjøp av sosiale antenner. Han har aldri hatt det og ser ikke ut til noen gang å få det. Jeg hadde planlagt en prat om både det ene og det andre, men mye av dette ble lagt på is siden det ikke var egnet for en større krets. Skal jeg virkelig vrenge sjela mi så vil jeg ikke ha publikum.