Tirsdag er korøvelse. Det er ukens lille kunstneriske pustehull i rotteracet som yrkesaktive småbarnsforeldre lever i til daglig. Noen av mine medsangere tar musikken mer seriøst enn meg, men det er pustehullet jeg trenger. Satt på spissen så kunne jeg sunget i «Mannskoret Lerken» med sit tre-sangs tostemte reportoar og fått like mye sosialt utbytte. Det er likevel mest morro når jeg får et «faglig» utbytte også. Etter det jeg har hørt så er vi ganske flinke, og vi har et fast publikum som ikke bare består av slekt og venner til sangerne. Det er jo et godt tegn.
Det er konsert den 13/8 i Stokka Kirke kl 1900 (det var reklamen), og har øvd in et lite program med utelukkende engelske komponister. Britten, Stanford og Purcell.
Vi skal ha med organist på de store sakene, og så skal vi ha det sedvanlige innslaget med solosang og klaver. Selv om programmet i fjor høst og nå i vår har vært i overkant ambisiøst tidsmessig så tror jeg det blir bra.
—
For min egen del så har jeg lenge lurt på om stemmen forandrer seg med årstidene. Jeg har lagt merke til at jeg på våren og sommeren kommer høyere og med bedre klang enn om høsten og vinteren. (I går klarte jeg uten voldsom anstrengelse en høy A, og kjente at jeg hadde mer å gå på. Vinterstid sliter jeg innimellom med å nå høy F.) Kanskje er svaret at en middelmådig tenor ikke klarer to måneder sommerferie uten sang (i kontrollerte former..), mens en to ukers juleferie med julesanger, romjulskonsert og sponsor-synging på en måte holder formen ved like. Jeg vet ikke.
—
Skulle noen som leser dette vite om noen ledige tenorer så må de endelig gi meg beskjed eller sende mail til cantemus@home.no. Vi er nå fire stykker og mister enda en til sommeren…