I går la jeg hodet på blokka.
Jeg fortalte en god og nær venn om denne bloggen. Det var med blanna følelser og ikke så rent lite sug i magen jeg gjorde det. Bloggen min har på en måte vært et sted der jeg kunne lire av meg saker som jeg ikke nødvendigvis deler med mine nærmeste. Noen ganger kan det være godt å få blåse ut litt steam til totalt ukjente mennesker.
Som jeg skrev til min venn så er vennekretsen vår mer enn alminnelig litterær og jeg var livredd at noen skulle tro jeg forsøkte å skvise meg inn blant forfatterne, journalistene, essayistene og de andre skriveføre. Ennå værre ville det være dersom de av ren høflighet og gammelt vennskaps skyld ikke ville gi meg ærlige tilbakemeldinger, men snakke om mine håpløse litterærere ambisjoner når jeg ikke var til stede.
Jeg tror egentlig ikke slikt om vennene mine, men dette hører innunder mine irrasjonelle skrekker for å si det slik.
De siste ukene har det likevel blitt klart for meg at noen burde vite om denne siden av meg. Underlig nok er det tilbakemeldingene i kommentarer og på mail som gjorde beslutningen så vanskelig. Noen av dem ga meg intrykk av at bloggen min på et eller annet plan også hadde en slags litterær verdi. Jeg var redd at denne skulle overskygge det som var min egentlige mening med bloggen: Å fortelle historier. Mine historier først og fremst, men også andre sine hvis de ikke fortalte dem selv.
Tilbakemeldingene så langt var gode. Han var ikke gretten fordi jeg hadde skrevet om ham, han hørtes ut som han likte det jeg hadde skrevet. Det var en lettelse. Jeg fikk mail av ham noen timer etter at jeg hadde sendt ham linken. Den begynte:
«Nå har jeg faen meg brukt opp to timer av årets til nå hardeste arbeidsdag på lese bloggen din…
Det er et godt tegn»
Han foreslo noe som jeg jo har planlagt, nemlig å samle «Grønsj»-postingene på et sted. Når jeg leser igjennom dem nå så ser jeg flere ting jeg vil rette på og skrive anderledes. Jeg holder derfor på med å omarbeide dem og vil fortløpende poste dem på «www.panurgus.no». Det vil nok gå noe utover postingne mine her siden jeg tross alt har en jobb å passe utenom. Postene blir nok kortere og sjeldnere, men jeg kommer sterkt tilbake.
Han skulle desuten komme tilbake med en mer konkret kritikk av skriveriene mine for å hjelpe meg å gjøre dem enda bedre.
Du er en fin fyr A. og hadde du vært dame skulle jeg stjelt deg fra fruen din.